hits

Bare legger

Hei igjen <3

2 blogginnlegg på en dag? Det er ikke verst.

Fikk så lyst til å dele disse bildene fra forrige uke. Skal si vi i Norge har vært heldige med været i det siste, så også da var det strålende sol. Siden de fleste venninnene mine bor i Oslo, kan det være deilig for de å komme hit hvor det er hage og veranda. Så siden det var rød dag på torsdag forrige uke, kom Monica og Heidi hit. Vi solte oss, snakket og fikk prøvd ut den oppblåsbare jaquzzien jeg har fått meg. Vannet var ikke helt varmet opp, men det gjorde egentlig ingenting siden det var så varmt ellers.

Wilma fikk også for første gang vært ute i bare legger. Jeg syns det har vært så vanskelig å kle på henne nå som det har vært så varmt, men at det likevel kan være kaldt. Så det var deilig at det endelig var en dag som var så varm at det ikke var noe tvil om hva hun skulle ha på seg. Smurte henne godt og hadde på henne solhatt, og da storkoste hun seg i solen! Tror kanskje hun ble litt slått ut av at det var så varmt, siden hun aldri har opplevd det før, så hun sov mer enn vanlig. Etter torsdag har hun derimot vært mye ute, så da føler jeg hun har blitt mer vandt med det :) 

 

xx Nora <3

Sol og sommer i Drøbak

Hallo <3

Nå sitter jeg ute på verandaen og nyter solen. Prøver å få deg fargen jeg kan når jeg først har tid. Wilma sover, så da blir det litt tid til meg selv. 

Helgen har vi brukt i Drøbak, der vi har fått både jobbet og kost oss. Jeg har faktisk plantet thuja for første gang, så det var veldig gøy. Christian har fått så vondt i tommelen, så det var vanskelig for han å plante. Var egentlig på tide at jeg lærte meg det, så jeg kan bidra på andre måter enn å ta thuja.no telefonen. 

Vi kom frem sent fredags kveld, så vi rakk ikke annet enn å spise god middag og avslutte kvelden ved utepeisen. Selvom det er en veldig fin hytte innvendig, bruker vi meste parten av tiden på sommeren i utepeisen. Både frokost, lunsj og middag spises der, men også store deler av dagen og kvelden. Hvor herlig er ikke det?

Litt stolt etter å ha plantet sine første thujaer over her. Plantet i bikini, slik at jeg kunne bli litt brun mens jeg holdt på.

Før vi dro hjem tok vi en søndagstur til Villa Malla. Det ligger rett over sjøen fra Drøbak, så dit måtte vi kjøre. Når vi først kom dit, følte jeg at vi var i syden. Det er ett helt fantastisk sted der de har laget til en fin strand, med palmer, surfebrett og mye annet. Vi spiste middag og is der, før vi dro hjem til hytta for å pakke sammen. 

Gleder meg allerede til å reise til Drøbak igjen <3

 

xx Nora

Helgen gjennom snapchat

Hei igjen <3

Fredag dro Christian, Wilma, Mio og jeg til hytta i Drøbak. Vi kom frem litt sent, siden vi ordnet litt i garasjen og utenfor huset før vi dro. Da vi kom frem skulle Wilma legge seg nesten med en gang. Vi matet henne, tok på pysj og pusset tennene hennes (De to tennene hun har fått). Etter hun hadde lagt seg fikk vi besøk av en familievenn av Christian som har hytte like ved. Veldig koselig når man har venner på hytter rundt. Da er man alene, men likevel ikke hvis dere skjønner. 

Lørdag var vi først på besøk på hytta til onkelen og tanten til Christian, som også er like ved, før vi dro videre til mamma og pappa i Ås. Mamma og pappa skulle passe Wilma og Mio siden Christian og jeg skulle inn til Oslo, der jeg skulle i bursdag og Christian være med noen venner. 

Da vi kom til Oslo, sjekket vi inn på Plaza før vi dro hver for oss. 

Vi fikk et veldig fint hotellrom på Plaza med en utrolig fin utsikt. 

Bestevenninnen min Monica og meg <3 

Bursdagen jeg skulle i var til Christopher. Han har vært bestevennen min i mange år, men ser han sjeldnere nå som vi ikke studerer lenger og begge har ett travelt liv. Enda koseligere og se hverandre igjen <3

Helt perfekt med frokost på sengen en søndagsmorgen. 

Etter frokosten på hotellet dro vi rett for å hente Wilma og Mio før vi dro tilbake til hytta i Drøbak. Der spiste middag og slappet av resten av kvelden <3

xx Nora

Viktig å ta vare på hverandre

Hei dere <3

Forrige uke dro Christian og jeg ut for å spise. Vi hadde med oss Wilma, men fikk likevel følelsen av å gjøre noe sammen oss to. Det syns jeg er viktig. Vi har vært mye på hytteturer og lignende, men det er som regel alltid sammen med noen andre. Så selvom vi nå er en familie, er Christian og jeg også kjærester og trenger å gjøre noe bare oss. 

Vi spiste på Mirchi i Lillestrøm, et sted vi aldri hadde prøvd. Der serverer de Indisk mat, noe jeg har begynt å like mer og mer. Det var en Indisk atmosfære, både innredningen og musikken. Så dit kommer vi absolutt tilbake en gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

xx Nora <3

Gave fra Christian og barsel-treff

Hallo <3

På tirsdag kom Monica, bestevenninnen min, på besøk. Jeg hentet henne på bussholdeplassen og plukket i samme slengen opp noe jeg hadde bestilt til Wilma. Når vi kom inn døren hjemme hadde Christian kjøpt verdens fineste gave til Wilma. Hva ser dere litt under her :)

Kjolen og toppen er fra Bikbok. 

Gaven Christian hadde kjøpt til Wilma, var en mini utgave av hans egen bil! Den er elektrisk med lys, musikk og "gass". Den har til og med lik lader som bilen til Christian har. Det morsomme er at jeg får plass i den selv. Wilma er jo for liten til å kjøre den selv enda, så blir nok ikke så mye brukt før hun kan det. Men siden jeg er så lav og liten, har jeg allerede kjørt den, haha. Vi ble så overrasket når vi kom inn døren når den stod der med musikk på. Christian liker ofte å overraske, og det klarer han hver gang!

Service og bestikk er fra minikids.no. 

Det jeg plukket opp på posten var Service og bestikket på bildet over. Siden Wilma spiser mat nå og ikke bare melk, er det godt å ha litt utvalg med hva hun kan spise av. Det er også i plastikk, slik at hun ikke kan knuse det. For er det noe hun har begynt med, er det å slenge ting både i bordet og på bakken. Jeg elsket også at det er alfabetet på de! Etterhvert som hun begynner å lære, er dette sikkert morsomt for henne. Hvem vet, kanskje hun lærer raskere? Koppen med bokstaven "W" har jeg egentlig hatt lyst til å kjøpe lenge, siden Christian og jeg har hver vår i "C" og "N". Jeg kjøpte også noen ting til soverommet til Wilma som jeg tenkte å lage ett eget innlegg om. Før Wilma ble født la jeg ut hvordan soverommet hennes var. Men har oppdatert litt og er så fornøyd med det, at det har jeg veldig lyst til å vise dere!

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På onsdag fikk jeg besøk av barsel-jentene. Vi har samlet vår egen barsel-gruppe, siden i den opprinnelige min stilte det ikke opp noen og i de andres var det ikke interesse for å møtes. Jeg syns det er så utrolig hyggelig å kunne møte andre med barn på Wilma sin alder, både for min del og for hennes. Jeg kan snakke med de jentene om ting kanskje ikke andre bryr seg om, og Wilma får sosialisert seg og møtt andre babyer. Vi er 5 jenter og 5 babyer, og jeg skal virkelig prøve å få møtt de så mye jeg kan :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lille Wilma min <3

Til venstre er sønnen til Silje, Tallak og til høyre er datteren til Kristin, Emilie <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Wilma er litt sjenert, og merker derfor at hun blir litt ukomfortabel når hun blir satt alene i baby-gymmen med de andre babyene. Så for henne er dette gull verdt!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Nå skal jeg lage en veldig enkel, men god middag :) tenkte å legge ut hvordan jeg gjør det senere i dag siden det sikkert er fler enn meg som ikke rekker å bruke flere timer på å lage middag hver dag!

 

xx Nora

En dag sammen med Wilma og Nora

Hei <3

Jeg sa i går at jeg skulle lage ett innlegg om dagen vår i dag "time to time", så her kommer det :)

Det er faktisk vanskeligere enn det man skulle tenke å få til å ta bilder når man har en liten frøken som konstant krever oppmerksomhet, mat eller skift. Men jeg prøvde så godt jeg kunne, og føler jeg fikk tatt noen bilder som beskriver dagen vår i dag. 

Christian våknet ca kl 08 i dag sammen med Wilma. Da matet han henne og skiftet bleie før hun sovnet igjen. Derfor fikk jeg sovet litt lengre, og jeg våknet til en solstråle av en jente. Når hun var i så godt humør fikk jeg dusjet mens hun så på. Det er det ikke alltid jeg får, siden hun ofte er veldig sulten da hun våkner. 

Nydusjet meg før jeg stelte Wilma. 

Her ligger Mio hver morgen og venter på å bli slippet ut så han får tisse før vi går en ordentlig tur. Flinke voffsen min <3 (Legg merke til juletreet på verandaen, haha. Det må kastes asap.)

Syns det er så rart hvor lite mat Wilma egentlig trenger. Som dere ser over er det kun grøt, smoothie og melk til frokost. Men når jeg tenker mer over det, er hun ett veldig lite menneske. Så det behovet for mer kommer vel etterhvert som hun vokser :)

Når Wilma er god og mett starter jeg med min frokost. 

Rekker sjeldent å planlegge godt hva jeg kan ha på meg. Derfor liker jeg i hverdagen å gå i det litt enkle. Men er det noe jeg liker og har likt siden jeg var liten, er det magetopper. Så selvom magen min har vært enormt stor, føler jeg endelig at jeg kan gå i magetopp uten at man kan se at jeg har vært gravid. Det er litt rart å si, men jeg elsker magen min haha. Har alltid gjort det, og var redd jeg ikke kom til å like den like godt etter jeg var gravid. Men selvom den har strekt seg, og er litt mer "rynkete" nå enn før, elsker jeg den. 

I går bestilte jeg en vognlenke til Wilma, på drømmebarn. Det jeg ikke visste var at jeg hadde huket av på "hent i butikk", så i dag tok vi oss turen til Nordstrand der butikken ligger for å hente den. Vi plukket opp Monica på veien, så vi kunne ta en roadtrip i samme slengen. Ingenting er som å kjøre bil med venninner. Det er så gøy og noe helt eget. Man får både sunget og snakket. 

Mio som er redd han ikke skal få være med <3 Han får som regel alltid være med da jeg ofte sniker han med meg på steder det ikke er lov til å ha hund. Han var feks med på Hagemessen i helgen. Det er det som er lettvint med å ha en liten hund <3 

Her er vognlenken vi kjøpte. Super søt og fin! Kjøpte også en uro det går an å ha på bilstolen og en leke i tre. Uroen til bilstolen kommer godt med, for vi har tidligere lagd vår egen variant slik at Wilma har noe å holde på med og se på hvis hun er våken i bilen. Men det har vært litt tungvint, så perfekt med noe som passer til det.

Heldige meg som har en så snill kjæreste som imponerer med å lage mat til meg. Han lager ikke ofte mat, men når han gjør det får han det veldig godt til. Nå som Paradise Hotel går, har vi fått en vane med å se på det til middagen. Så koselig og jeg gleder meg til det hver dag.

Litt leke tid med bebbisen min etter middag <3

Jeg har dessverre ikke fått tatt noen fler bilder i dag, men håper dere fikk ett lite innblikk i hverdagen vår. Kan gjerne blogge mer om sånne hverdagslige ting, da hverdagen vår ofte er litt variert, selvom vi har våre rutiner. I morgen skal jeg feks på babysang med Wilma og møte noen flotte jenter i barselgruppen før Monica og Lilav komme på middag. Og torsdag har jeg barnefri og skal til Lilav og hennes kjæreste, Andreas sin nye leilighet. Er deilig å få gjort litt forskjellige ting i hverdagen. 

xx Nora

Noe for meg å tenke over

Hei fine dere <3 Håper dere har hatt en fin helg!

Det går litt tid mellom blogginnlegg fra meg, fordi jeg føler at jeg må bruke speilrefleks bilder på bloggen. Men når jeg logget inn nå hadde jeg fått en kommentar på det forrige innlegget mitt som jeg absolutt skal tenke litt mer på. Hun spurte om jeg kunne lage ett innlegg om en vanlig dag for meg fra "time to time" hvor man da ser en ustelt hverdag. Det dere ikke vet er at jeg så og si aldri bruker sminke, kun hvis jeg skal i bursdager etc. Så bildene av meg som er på bloggen er nesten aldri med sminke og steller meg aldri for å ta bilder eller rigger opp til bilder. Når det er sagt, var mitt forrige innlegg "Stramme opp kroppen" både med sminke og det var rigget til. Bildene på bloggen er derimot ofte tatt med speilrefleks, fordi det er det jeg føler dere "fortjener", og det er nok kanskje derfor også at jeg blogger lite. Så når jeg fikk den kommentaren, ble jeg veldig glad! Hvis det er det dere vil ha, skal dere få det <3

Akkurat pågrunn av denne kommentaren, legger jeg nå ut noen bilder fra hele helgen min. Fredag - søndag. 

En trøtt liten frøken over her.

Fredagen startet vi som vi alltid gjør, med frokost til både Wilma og meg. Wilma får klart alltid frokost først fordi jeg mater henne. Frokosten hennes består av grøt, smoothie og melk. Etter Wilma var mett og god, lagde jeg frokost til meg selv, pakket sammen og kjørte av gårde til Oslo. Jeg skulle som jeg gjør ca en gang hver tredje mnd, løfte tape-extensionet. Tape-extensions er noe jeg har brukt i mange år, og jeg er så utrolig fornøyd! Jeg ødela håret mitt på ungdomsskolen da jeg begynte med clip-on, og fant ingen vei ut av det - før tapen! Nå er håret mitt langt, men det er tynt. Det er derfor jeg fortsetter med det. For dere som da tenker at det er tynt fordi jeg bruker det - Ja, det er nok litt tynnere enn det ville vært hvis jeg ikke brukte det, men jeg har alltid hatt tynt hår. Siden jeg var liten. Det var også derfor jeg i det hele tatt startet med clip-on. På bildet over er jeg uten extensions, og hvis dere ønsker kan jeg lage ett før-etter innlegg av håret neste gang jeg skal dit.  

Wilma sammen med tante Julie <3                                                Datteren til Heidi, Manuela og Monica <3

Når vi var ferdige hos frisøren, dro vi å møtte jentene på fyrhuset i Oslo. Der skulle vi ta årets første utepils sammen. Jeg tok selvfølgelig ikke en øl, da jeg først og fremst hadde Wilma, men også kjørte. 

Her er ett bilde som ble som planlagt og ett som ikke ble det. Her har jeg kun planlagt antrekket, men bruker ikke noe sminke. Som jeg har sagt før; hvis jeg er fornøyd med antrekk og hår, føler jeg ikke jeg trenger sminke. Det syns jeg er deilig. 

Lille bebbisen min og meg som er klare for messe <3

Lørdag skulle thuja.no, firmaet til Christian ha stand på Hage-messen i Lillestrøm. Nevøen min Herman skulle sove over fra lørdag til søndag, så når broren min kom med han til oss dro vi rett på messen for å se hvordan det gikk der! Der var det full fart, og det merkes at sesongen er i gang :) 

Wilma sammen med pappaen sin <3

Nevøen min Herman på bildet over <3

Da vi var ferdige med å titte på messen, dro vi i butikken for å handle til kvelden. Det ble klart den tradisjonelle tacoen, godteri og potetgull. Vi koste oss hele kvelden med å gå tur, spille spill og se film. 

I dag dro vi også på messen for å titte innom, og det var enda mer fart der i dag enn det det var i går! Så gøy å se. Nevøen min Herman delte ut litt brosjyrer og fikk prøvd seg litt som selger. Ikke verst når man er 10 år gammel! 

Vi dro videre til mamma og pappa i Ås, der broren min og min andre nevø, Leon, var. Vi spiste pappas hjemmelagde pizza (som er verdens beste pizza) og spiste dessert. Så koselig å bruke helgen på familie, det gir en så mye. 

Nå har Wilma lagt seg, jeg har fått blogget litt og vi skal bruke det som er igjen av kvelden på å sløve på sofaen <3 xx

Stramme opp kroppen

Hallo :)

I dag startet vi dagen som vi alltid gjør. Stelle oss etterfulgt av frokost. 

Men i dag skulle jeg noe jeg aldri har gjort før. Jeg skulle stramme opp kroppen med Ultra Tone. Ikke så langt unna der vi bor er det en butikk som heter Lykke Hud og Spa, der har de både masse fine klær og forskjellige behandlinger. Den behandlingen jeg tar nå bruker ca 30-45 min per gang og jeg skal gjøre dette 10 ganger. Den fungerer slik at man trener mens man rett og slett bare ligger der. Jeg har fått trent litt hjemme og gått turer, men har ikke tid til å dra på treningssentret (selvom det er 1 min unna, dårlig av meg jeg vet). Så pågrunn av at jeg ikke har rukket å trene som jeg vil, og at jeg gjerne vil at huden skal trekke seg mer tilbake etter graviditeten har jeg valgt å gjøre dette. Har lest og sett at huden aldri trekker seg helt tilbake, men at enkelte øvelser kan hjelpe. Når det gjelder min mage, ser den egentlig ut som den gjorde før graviditeten. Det er bare huden som synes ekstra godt hvis jeg for eksempel setter meg ned og bøyer meg. Dette er sikkert noe bare jeg tenker over og ikke andre ser, men hvis det er noe jeg kan gjøre med det vil jeg gjerne det. Jeg har tatt "før" bilder og skal ta "etter" bilder når jeg er ferdig, så hvis det er interesse for det legger jeg gjerne ut resultatet :) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lille W ble med på behandlingen, og ble tatt godt vare på av søstrene som driver stedet. De passet på henne mens jeg lå til behandling. Følte oss veldig tatt vare på <3

Klokken jeg har på meg på bildene er foresten fra Audrey Billard. De koster egentlig nærmere 1700 kr, men jeg får lov til å selge de for 500 ,- per stykk. Så hvis dere er interesserte i de klokkene for den prisen, send meg en mail på norakroken@live.com <3 Tar betalingen over vipps. @audreybillardco på instagram.

 

Håper dere får en fin dag og kveld videre <3 xx

Hadet vinter, hei sommer

Hei dere <3

Nå merker jeg at jeg er klar for vår og sommer. Selvom det har vært en utrolig fin vinter hvor vi har fått opplevd mye, har den vært veldig lang. Det har vært mer snø enn det det har vært på mange år, noe jeg syns er veldig koselig. Jeg elsker at årstidene er så klare. Med klare mener jeg at vinteren er kald med mye snø, våren er varm med hestehov, sommeren er enda varmere med grønne blader og blå himmel, og at høsten har gule, oransje og brune blader med frisk kald luft. Alle årstidene har sin sjarm, og jeg gleder meg alltid til hver og en årstid. Vi er heldige i Norge som får litt av alt!

Idag gikk vi en lang tur etter vi hadde spist middag. Det var bar asfalt og sterk sol. Snøen er her enda, men den smelter så utrolig fort nå! Det lukter nesten vår ute, hvis dere skjønner hva jeg mener. Det er så deilig! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siste vinterbildet for i år forhåpentligvis <3

På våren og sommeren i fjor var jeg gravid, og veldig redusert. Likevel fikk jeg gjort litt den sommeren! I år føler jeg meg 100 ganger bedre og nå med en nydelig datter, så tenk hva denne sommeren bringer. Vi har ikke planlagt noe ferie riktig enda, men jeg vet vi skal være nesten hele sommeren på hytta i Drøbak. Vi skal også til hytta til familien min i Østerdalen, gården til onkelen min i Vinje, kanskje en langhelg til feriehuset til Monica i Danmark og hvis vi får tid reiser vi en tur til utlandet. Jeg fikk jo ikke reist til utlandet i fjor, siden formen min var såpas dårlig. Så sist jeg reiste utenlands før vi dro til Amsterdam, var når vi var i Las Vegas. I år tenker vi kanskje noe vi føler er ett turist og familievennlig land som for eksempel Gran Canaria. Krysser fingrene for at vi får til det♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gravide meg på tur med fine mammaen min i fjor sommer <3

Flere som gleder seg til våren og sommeren? Får gåsehud når jeg nå ser gjennom sommerbilder!

Nytelse i solveggen

Hallo dere <3

Er det bare jeg som syns påskeferien har gått så enormt fort? Jeg syns nettopp vi pakket for å dra, men i dag var altså siste dagen. Vi har fått brukt dagene godt og gjort noe hele tiden. Kanskje det er derfor tiden bare har flydd forbi. 

Fredag var vi i bakken. Det var så deilig å stå på slalom igjen! Og for ett vær. Kunne ikke hatt en bedre dag. Oldemoren til Wilma passet henne, så vi kunne dra. Wilma har vært litt syk med feber og forkjølelse denne ferien, så de holdt seg inne slik at hun kunne bli ordentlig frisk. Siden vi hadde barnefri dro vi på Stavkroa, men haha.. Selvom det er id20 der, følte vi at vi var der med 18 åringer. Gjennomsnittsalderen kan ikke ha vært mer enn 18 år. Ikke det at det er noe i veien for det, men ble i alle fall en kort tur på oss der. På kvelden derimot dro vi på O-learys for og ta noen drinker, før vi tok turen til noen vi kjente. Det var veldig stas <3

I dag har vi kun vært hjemme på hytta og slappet av i solveggen med musikk, mat og godt selskap. Jeg har til og med fått solt meg litt. Det trengte jeg virkelig, for denne kroppen har ikke sett ett solarium eller sol på 1 år. Jeg skal nok jobbe litt mer med fargen nå, siden sommeren nærmer seg. Føler meg alltid så mye bedre når jeg er brun. Nå sitter vi i stuen gode og mette etter en deilig middag og drikker Snowball. Farmoren til Christian er helt rå på disse drinkene, og de smaker utrolig godt på fjellet. Deilig avslutning på kvelden!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Lille fine familien min <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Oldemoren til Wilma, Bente og Wilma <3 Sprekere Oldemor skal du lete lenge etter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I morgen reiser vi hjem etter en helt fantastisk påske. Gleder oss allerede til neste gang vi får dratt opp til Wilma hytta. 
 

xx Nora <3

Påskeferie og stygge forbikjøringer

Hei og hopp fra Hemsedal! <3

Vi reiste i dag klokken 0730 for å unngå mest mulig kø. Bagene var alt pakket inn i bilen, så det var egentlig bare for oss når Wilma våknet og ordne oss, spise og dra. Det var veldig deilig å kjøre oppover i så fint vær, og det var heller ikke så mye kø. Men vi fikk en liten skrekk-opplevelse da det var en bil som tok en veldig stygg forbikjøring i en veldig stor fart. Nå som jeg er mamma og visste at babyen min på nesten 6 mnd var i baksetet ble jeg kjempe sur og helt skjelven. Jeg tok registrerings nr på bilen og ringte politiet. Da vi skulle stoppe på ladestasjonen for Tesla i Gol, tok tilfeldigvis denne bilen av samme sted. Og jeg fikk sagt ordentlig i fra til føreren. Han la seg helt flat, sa han selv ble redd og at han skjønte det var for drøyt. Politiet rykket likevel ut, og jeg håper han fikk en passende straff/advarsel. Denne mannen jobbet i en bilbutikk og hadde tatt bilen på prøvekjøring. Så det var en dyr bil med mange hestekrefter og han ville sikkert tøffe seg. Jeg syns dette er helt uakseptabelt av en mann som jobber i en bilbutikk når han til og med kjører en bil med prøveskilter. Sånt er ikke greit uansett, men han burde vite bedre når det er dette han jobber med. Han burde vite at flere liv kan gå tapt hvis en slik situasjon hadde gått feil. Jeg hadde kanskje ikke reagert så dramatisk om jeg ikke hadde hatt Wilma, men nå ser jeg litt annerledes på ting. Vi kom oss likevel trygt frem, og ble godt tatt i mot av farmoren til Christian og kusinen hans, Marie. 

Nå skal vi ha noen fine dager her etter å ha vært i Drøbak første del av påsken. I morgen s

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Håper dere alle får en super påske <3

xx Nora

Dåpsdagen til Wilma

Hallo  igjen<3

Jeg vet jeg skrev i forrige innlegg at jeg skulle dele bildene fra dåpen da jeg fikk bildene fra fotografen. Men jeg ble så ivrig og har veldig lyst til å dele noen av mobilbildene allerede nå, også kan jeg heller dele ett nytt innlegg da bildene fra fotografen har kommet. 

04.03.17 ble Wilma døpt. Jeg er ikke døpt selv, og hadde egentlig sett for meg en navnedag. Men det er to ting som Christian syns er viktig skal bli gjort i kirken, og det er dåp og bryllup. Siden dette var noe han hadde ganske sterke meninger om, ble det dåp. Jeg har egentlig ganske sterke meninger rundt dette jeg også. Men Christian og jeg bestemte oss en dag for lenge siden for å sette oss ned å avgjøre dette over en middag. Da hadde både han og jeg argumenter, men tilslutt hadde ikke jeg fler mens han hadde mange fler. Jeg tenkte som så at for meg har det ikke så mye å si hvordan hun får dagen sin, så lenge hun får en dag som bare er hennes. 

Dåpen startet i Nittedal kirke, før vi dro til il Padrino på Strømmen. Der hadde vi leid hele underetasjen, så vi fikk plass til alle sammen. Vi var ca 60 stykker, noe som er ganske mange til å være en dåp. Men vi ville ha plass til både familie og venner. Jeg hadde ordnet med ballonger med helium i både bokstavene "WILMA" men også små rosa ballonger til å ha ved siden av. il Padrino ordnet tapas som smakte helt fantastisk! Alle var kjempe fornøyde både med maten og med servicen. De serverte alt fra forskjellige oster og skinker til calzone og cryspy duck. Desserten tok vi med selv, og hadde også fått hjelp av familie og venner til mye av det. Det ble holdt taler av Heidi og mamma, og jeg føler jeg fikk pratet en del med alle sammen. Det er klart at når man er 60 stykker klarer man ikke prate like mye med alle. Men det at så mange kom og ville feire dagen til Wilma settes så enormt stor pris på. Dette er en dag vi aldri kommer til å glemme <3

Bildedryss fra noen mobilbilder: 

Syns kvaliteten på dette bildet og det under er helt sykt. De er tatt av onkelen til Christian, med Iphone X. Husker enda da det bare var luksus å ha ett kamera på mobilen, men nå er verden kommet så sykt langt. Etter å ha sett disse bildene har jeg etterhvert lyst til å skaffe meg Iphone X selv, haha.

Kommer med fler oppdateringer og bilder da jeg har fått bildene fotografen tok fra dåpen <3

A M S T E R D A M

Hei <3

Forrige uke reiste Christian og jeg til Amsterdam fra tirsdag til torsdag. Dette var første gangen vi var helt alene, uten baby og hund på 5 måneder. Så vi koste oss enormt masse i hverandres selskap og fikk gjort en hel del. Veldig rart å være helt alene uten å ha ansvar for noen, og også trist å dra fra Wilma og Mio.. Men jeg føler det er viktig at Christian og jeg som ett par får gjort ting sammen vi også, slik som vi fikk til hele tiden før. 

Tirsdagen kom vi sent frem, men ville få noe ut av den dagen også. Så vi dro for å se på red light district. Veldig spesielt å gå i den gaten, for var noe hverken Christian eller jeg hadde sett før. Men var absolutt interessant å se. Onsdagen brukte vi på å shoppe, se utstillingen på Madame Tussauds og spise middag. 

Når vi hadde fått gjort noen av turist tingene jeg hadde lyst til å gjøre, brukte vi hele torsdagen før vi dro hjem på å se på Thujaer. Det var jo derfor vi skulle dra til Nederland, og måtte derfor sette av en hel dag. Christian driver butikken og nettbutikken Thuja.no så var viktig for han å se hvordan plantene ble behandlet og hvordan og hvor de vokser seg store før de kommer til Christian i Norge. Jeg var med som en fotograf, og tok hundrevis av bilder som vi kan bruke til senere. Har sett så utrolig mange thuja hekker som er veldig tynne. Så er så glad for at thujaene Christian selger er så tykke og fyldige. Vi har selv disse rundt hele huset vårt og det gjør noe med hele fasaden. Syns nettopp pågrunn av fasaden at kvaliteten må være bra, slik at det blir en tett og fin thuja hekk. Når de blir tynne, blir det fort "gjennomsiktig" og vitsen med thujaer blir litt borte. Føler de fleste kjøper thuja hekk enten fordi de ikke vil ha så mye innsyn i hagen sin eller fordi de vil ramme inn tomten sin, og da er jo dette spesielt viktig. Det er i alle fall derfor vi har det! :) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

JB og JD på Madame Tussauds<3 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi landet ikke før klokken 23 torsdagen, så dro derfor hjem til mamma og pappa i Ås der Wilma og Mio var og sov over der til fredagen. De hadde passet de dagene vi var borte, men vi ville gjerne være der når Wilma våknet fredags morgen. Var veldig koselig å se hvor glade både Wilma og Mio ble for å se oss, og vi ble selvfølgelig kjempe glade for å se de igjen også <3

Jeg får foresten snart bildene fra dåpen til Wilma og skal da lage ett innlegg om dåpen. Det kommer i løpet av noen dager.

Håper alle for en fin kveld videre <3

xx

V I N T E R F E R I E

Hei dere ♥

Nå var det igjen ganske lenge siden. Tiden går så alt for fort, og jeg har mye å drive med om dagen. Så her kommer ett forsinket innlegg og bildedryss fra vinterferien vår. 

Vi dro til Hemsedal sammen med pappaen, farmoren, broren og kusinen til Christian. De fleste gikk på langrenn og sto på slalom, men siden Wilma er så liten enda ble det ikke en sånn tur for oss. Vi gikk heller en del tur med vognen, spiste god mat, spilte kort og dro på dagstur til både Gol sentrum og Hemsedal sentrum. Er så avslappende å kunne være på fjellet med både venner og familie. Er blitt helt forelsket i Wilma hytta som vi ofte er på. Den er stor og fin, med dusj, badekar, badstue og mange soverom. Man har alt man trenger der, og det gjør det så lettvint! Spesielt nå som vi har en baby. Da er det deilig å ha tilgang til vaskemaskin, oppvaskmaskin, vannkoker osv. Dette er jo ting man også har hjemme, men det å bare kunne gå rett utenfor døren også er du omringet av så fin natur er noe helt spesielt. Gleder meg til Wilma blir så stor at vi kan ta henne med på skiturer, i slalom bakken og fjellturer om sommeren. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kjøpte oss faktisk en ny vogn rett før vi skulle dra. Jeg elsker jo egentlig vognen vi har fra før av, og føler meg så trygg på den. Den er så stabil og god, men dessverre litt stor. Så derfor var denne "baby jogger" vognen fin, så vi lett for plass i bilen til den. Hjemme bruker jeg fortsatt Emmaljunga vognen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Wilma så blid som får bade sammen med pappa!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi dro hjem på torsdagen, så vi skulle ha en dag hjemme før Wilma skulle til mormor og morfar fra lørdag-søndag. Christian og jeg skulle nemlig i bursdag på lørdagen, så da var vi heldig at mammaen og pappaen min kunne passe. 

Nå nærmer det seg påske allerede, og da skal vi sannsynligvis være halve påsken i Drøbak på hytta der og halve påsken på Wilma hytta i Hemsedal. Husker da jeg gikk på skolen og jeg syntes tiden gikk så sakte mellom feriene. Nå derimot flyr tiden så fort, og jeg føler det er ferier hele tiden. Deilig på en måte, men også litt skummelt at hverdagen går så fort. 

Oppdatering på kroppen

Hei <3

I dag tenkte jeg å ta noen bilder så dere kunne se hvordan kroppen min har utviklet seg. Sist når jeg la ut slike bilder veide jeg 53 kg og magen var ikke helt tilbake. Det innlegget finner dere her. Nå veier jeg 50 kg og magen er så og si tilbake. Fortsatt er det en del ekstra hud, og det ser man veldig hvis jeg setter meg ned. Men når jeg står oppreist ser man ikke dette. Nå som jeg skal starte å trene håper jeg dette strammer seg inn ganske raskt. For jeg kan faktisk begynne å trene igjen nå, magemusklene mine har trukket seg så pent tilbake. Når man er gravid deler magemusklene seg, slik at det skal bli plass til en baby. Men disse gror sammen igjen. Jeg er veldig fornøyd med hvor fort kroppen har trukket seg tilbake og jeg må si at jeg ELSKER kvinnekroppen. Det er helt underlig og fantastisk hvor mye den klarer. Det er nå litt over 3 mnd siden jeg fødte Wilma og jeg føler meg så bra! Det er ganske rart, men jeg setter på en måte mer pris på kroppen min etter graviditeten. Derfor skal jeg nå ta mer vare på den med å trene og spise sunnere. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jeg skal foresten kjøpe ny piercing. Dere ser at stangen er for lang for meg nå. Huden har strukket seg veldig, og akkurat der tror jeg den aldri blir som før. Derfor skal jeg gå til innkjøp av en ny piercing med kortere stang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Lille bebbien min som har vokst inne i meg i 9 mnd <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Er så gøy å se hvor med Wilma er om dagen. Hun smiler, ler, gråter etter oppmerksomhet når vi ikke er der og følger enormt med på alt vi gjør. Elsker denne lille prinsessen herfra til månen <3

Øvelse gjør mester

Hei<3

I dag har Wilma og jeg bare vært hjemme og det har vært veldig deilig. Selvom julen er noe for seg selv, har vi i år reist mye hit og dit, så det å komme hjem til sitt eget hus er helt fantastisk. Vi har derfor fått prøvd ut mange av julegavene Wilma fikk. Hun fikk masse fine leker, men ikke alle kan brukes enda siden hun er så liten og ikke helt forstår hvordan man skal holde i ting selv. Men hun fikk en gave av venninnen min Heidi, som allerede nå er fin å bruke. Det er ett speil med 2 hjul på, og er egnet for at babyene skal lære seg å krabbe. Babyer liker veldig godt å se på seg selv i speil, og derfor er denne kjempe fin. Wilma er veldig sterk i nakken og klarer derfor å reise hodet helt selv. Derfor er denne så fin, for da kan kun kanskje klare å krabbe raskere når det både er trening og morsomt for henne. 

Her ligger hun i baby-gymen sin som hun bruker mye. Er så gøy å se at hun legger merke til lekene som hører med! Jeg brukte baby-gymen som en "matte" for at ikke underlaget skulle være så hardt for henne, og der tok vi også pauser når hun ble sliten av å holde nakken oppe. 

Wilma i full fart med treningen <3

Hun begynner å miste mye av nyfødt-håret som dere ser. Dette er fordi hun sliter det bort. Vurderer faktisk om jeg skal ta bort alt håret, slik at det vokser i lik lengde når hun da får nytt hår. Heidi og jeg har snakket om dette, og tenker å gjøre det på både Wilma og datteren til Heidi, Manuela, en dag om ikke så lenge.

Nå skal jeg snart pakke sammen, for i kveld skal Wilma, Mio og jeg på middag hos Anne Marthe i leiligheten AM og jeg eier sammen i Oslo. Jeg har valgt å beholde leiligheten som jeg bodde i før, siden det er en god investering for fremtiden. Også syns jeg det er veldig hyggelig å komme tilbake til den leiligheten fordi  jeg har så mange gode minner derfra sammen med Anne Marthe <3

Forventingene til fødselen og livet som mamma

Hei fine dere <3

Før jul fikk jeg spørsmål fra en bloggleser om jeg kunne lage ett innlegg om både forventingene mine til fødsel og om forventingene mine til det å bli mamma. Jeg  syns det er veldig gøy når dere spør om jeg kan lage ett innlegg om noe dere lurer på, så dette gjør jeg mer enn gjerne. 

Mine tanker før fødselen

Jeg hadde en del tanker og spørsmål før fødselen, men jeg tror jeg ikke hadde nok. Det jeg mener med det er at jeg tenkte at jeg er en kvinne, og jeg er skapt for dette. Derfor tenkte jeg at jeg ville takle en fødsel, akkurat som 100000 andre kvinner før meg. Akkurat dette angrer jeg litt på, fordi jeg føler kanskje at hvis jeg hadde gjort meg mer klar over hvordan det kom til å være under fødselen, ville jeg vært mer forberedt. Jeg tenkte derimot mye mer på hvordan jeg ville takle det å møte denne lille jenta for første gang, min lille jente. Som jeg har skrevet tidligere i denne bloggen, kom det veldig brått på at jeg ble gravid. Det var veldig fint da vi bestemte oss for å beholde det vakre som var i magen, men jeg følte det var så lenge til å klarte ikke helt å forestille meg hvordan det kom til å bli. Jeg skulle ønske det var ett kurs der man kunne forberede seg mentalt og psykisk på det som til å komme, ikke bare i praksis. Jo nærmere datoen for termin kom, jo mer begynte jeg å glede meg, men også grue meg. For å være helt ærlig tok jeg hver dag som den var, og hadde ingen forventinger til hvordan det kom til å bli. Dette er nok fordi graviditeten kom brått på meg og at jeg hadde nok utfordringer med å komme meg gjennom hverdagen, fordi graviditeten var så vanskelig for meg. Det var også derfor jeg gledet meg, for når det nærmet seg, var jeg nærmere å møte det som kom til å bli hverdagen min. Ikke bare føle at jeg ventet og ventet. Det er noen ting jeg kunne sett for meg at noen hadde fortalt meg, enten på skolen eller andre steder, før jeg ble gravid og skulle føde ett barn. Dette er ikke noe man vet bare fordi man er en kvinne, så det kan komme brått på.

Kvinne til kvinne

De fleste kvinner skal gjennom en fødsel i løpet av livet. Her er noen punkter jeg kan fortelle dere som er gravide og har en fødsel i vente, eller en eller annen gang skal bli gravid og føde. 

1. Etterrier. Ikke nok med at du har rier lenge før du skal presse ut babyen, du får det gjerne etter en fødsel også. Jeg fikk dette spesielt da jeg prøvde å amme, eller pumpet meg. Dette er fordi livmoren trekker seg sammen.

2. Deig mage. Du hadde kanskje forventet at magen ble borte så fort babyen er ute? Dessverre er det ikke sånn. Klart for noen er magen borte med en gang, men for de fleste ser det fortsatt ut som man er gravid etter man har født. Dette trekker seg selvfølgelig tilbake, men det kan ta opptil 6 uker før livmoren har trukket seg helt sammen. Huden din og magemusklene dine trenger lenger tid på å komme tilbake til normalen. 

3. Det er ett press på amming. Dette hadde jeg faktisk hørt en del om før jeg fødte, men jeg klarte ikke helt tro det siden vi lever i 2017. Men det måtte jeg bare oppleve selv, før jeg trodde det. Det ligger en forventing i at du skal klare å amme barnet ditt fra jordmødre og mennesker rundt deg. Det er faktisk slik at ikke alle produserer nok melk. For min del så var hele situasjonen med både fødsel og amming ganske stressende og jeg tror derfor at melkeproduksjonen lot vente på seg. Wilma var veldig flink og tok puppen med en gang, men siden hun ikke fikk mer enn noen dråper ut av puppene mine, ble hun mer og mer utålmodig og sulten. Dette resulterte i at hun skrek mye og opplevelsen ble ikke så fin for henne eller for meg. Alt ble mye bedre da hun fikk morsmelkerstatning ved siden av. Så mitt tips; prøv, men går det ikke så går det ikke :) ikke noe galt i å få hjelp ved siden av!

4. Det gjør vondt å tisse etter en fødsel. Jeg merket ikke så mye til det, men merket klart at det ikke var som det skulle og syns dermed at det var veldig ubehagelig. 

5. Du vil være støl i muskler du ikke ante du hadde. Når du presser, og fødselen er ordentlig i gang, bruker du krefter og muskler du ikke aner at du har. Det krever enormt med krefter og du må presse selvom du egentlig ikke har noe mer å gi. Jeg var støl i hele kroppen i alle fall i 2 uker etter fødselen, jeg fikk til og med smertestillende mot dette. 

6. Vær flink og ha jern nivået ditt normalt. Man mister mye blod under en fødsel, det er kanskje ikke noe nytt. Men jeg fikk oppleve å nesten besvime etter fødselen hvis jeg gikk. Jeg måtte ligge rett ut i flere timer etter fødselen, fordi jern lagret mitt var så lavt. Og klarte ikke å gå på do eller andre ting uten følge. 

7. Det kan bli for mye besøk. Jeg er en veldig sosial jente, og gledet meg veldig til alle skulle komme for å se på Wilma. Den første dagen etter fødsel hadde vi hatt besøk av veldig mange nære og kjære, og vi kjente at det ble for mye og vi fant ut at vi hadde glemt en hel del vi skulle gjøre gjennom den dagen som nybakt mor, nybakt far og en ny verdensborger. Derfor måtte vi bli på sykehuset en ekstra dag. Vi tok da ikke i mot noe besøk den siste dagen, fordi vi ble nødt til å fokusere på oss. 

8. Nyte barseltiden. Dette er noe jeg fikk høre mange ganger, fordi tiden går så fort. Det jeg ikke ble fortalt var hvor sliten man ble av lite søvn og hvor store underlivsplager man kunne ha over lenger tid. Det med underlivsplagene gikk over ganske raskt over for min del, men jeg husker det som det skulle vært i går. Det var vondt å gå ut av bilen, reise seg fra sengen, sofaen etc. Jeg så venninner danse på videoer på snapchat og kunne ikke skjønne hvordan jeg noen gang skulle klare noe sånt. Så jeg var mildt sagt glad når dette var over.  For oss gikk det med søvnen ganske raskt på plass, vi lagde rutiner for oss og holder de fortsatt. Wilma kan faktisk sove opptil 8 timer om natten. 

9. Renselsen. Ikke bare har man vondt i underlivet, men man skal faktisk rense kroppen etter og ikke ha hatt mensen på 9 mnd. Så man blør, og man kan blø MYE. For noen tar det 6 uker før dette går over, for meg gikk det 2 uker. Dette er som alt annet også forskjellig.

10. Gravid magen. Sier du noen ganger til en overvektig person at den er overvektig? Det gjør i alle fall ikke jeg. Men når man er gravid er det ingen hemninger. Da kan man få høre folk sin personlige mening om magen din og hvor stor magen din er. "Oi, er det 3 mnd til? Ser ut som du skal føde i morgen". Dette fikk jeg høre mange ganger, og det var nok fordi jeg var veldig stor. Men likevel ble jeg såret, og tenkte på dette dag ut og dag inn. Ikke nok med at man skal føle seg stor som en strandet hval, man får høre det også. Dette dreier seg ikke om selve fødselen, men ville gjerne ta det med fordi det er en ting kanskje ikke alle tenker over. 

Hvis dere vil vite mer om hvordan fødselen min forgikk, kan dere lese mer om dette her. 

Mitt liv som mamma.

Det var vanskelig å forestille meg selv som mamma, men nå som jeg er det, kunne jeg ikke sett for meg noe annet. Også her hadde jeg ikke mange forventinger, fordi det var så nytt. Men spørsmål og tanker var som jeg skrev tidligere i innlegget, noe jeg ikke manglet her. Hvordan skulle jeg, Nora Kroken Jakobsen, klare å ta hånd om en baby? Jeg som så og si aldri har holdt en baby. Kom jeg til å klare å roe henne når hun gråt, kom hun til å bli knyttet til meg, ville jeg være nok for henne? Jeg var rett og slett ganske redd for livet som mamma, ikke fordi det ikke hørtes fantastisk ut, men fordi jeg aldri hadde opplevd noe lignende. 10 dager før fødselen, delte jeg noen tanker om dette her. Selv har jeg vokst opp i en stabil og trygg familie. Mammaen og pappaen min er verdens beste. Fra jeg var liten har de gjort så mye for meg. Gjennom oppveksten har jeg opplevd mye, som feks timesvis med skiturer og fjellturer, men også mange turer til utlandet. Jeg har derfor to forbilder som foreldre, og jeg ville og vil gjøre mye av det samme for Wilma som de har gjort for meg. Jeg er ikke en ekspert på å være en mamma enda, det tror jeg egentlig man aldri blir. Men ut i fra de 3 mnd Wilma har levd (Det er faktisk i dag akkurat 3 mnd siden hun kom til verden), føler jeg at jeg har fått gjort mye for henne og oss som en familie. Vi har vært på hytteturer til både Trysil og Hemsedal. Vi har også fått vært mye med familie og venner, noe jeg føler er viktig. Når det er sagt, er det viktigste av alt at vi har skapt gode rutiner for henne her hjemme. Jeg føler at rutiner kan være nøkkelen til ett trygt og stabilt hjem. Livet som mamma har ut i fra det jeg har opplevd, vært helt fantastisk og jeg trives utrolig godt <3

 Lille familien min. Christian, Wilma, Mio og meg <3

Mor fyller 24 år

Hallo <3 Håper alle har hatt en fin helg!

Jeg fylte 24 år på julaften, skummelt hvor fort tiden går og at jeg allerede har blitt så "gammel". Likevel føler jeg at jeg har fått gjort mye i løpet av de 24 årene jeg har levd og er veldig takknemlig for alle erfaringene jeg har fått ut av alle årene.  

Når man har bursdag på julaften, passer det ikke helt å feire på selve dagen eller i uken etter. Alle har jo sine egne forpliktelser i julen. Derfor som alle andre år, feiret jeg helgen etter nyttårsaften, i år ble det i går. Jeg er fortsatt overrasket over hvor mange som kom, siden jeg bor ett stykke unna byen nå. Det varmet virkelig hjertet mitt <3 Dagen var akkurat slik jeg hadde håpet på, pluss litt til. Jeg koste meg selvfølgelig så mye at jeg glemte helt å ta bilder under selve bursdagen, men fikk tatt noen før alle kom og samlet sammen noen snaps venninnene mine tok som jeg slenger med her. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Monica og Marte <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg serverte jegergryte, salat, rundstykker og velkomstdrink. Det var en ordentlig suksess! Velkomstdrinken bestod av cava, eplejuice og kanel-stenger. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mine nyttårsforsetter

Jeg har egentlig aldri hatt noen nyttårsforsetter, siden jeg føler man aldri holder de uansett. Men i år skal jeg prøve. Det er fordi livet mitt har endret seg en hel del, og jeg tror jeg skal klare noen endringer eller forbedringer til. 

Nyttårsforsettene mine:

♥ Trene. Dette er noe jeg aldri har vært flink til, men likevel alltid hatt den kroppen jeg har villet hatt, uten å gjøre noe. Sånn er det ikke helt nå, med tanke på at jeg på 9 mnd gikk opp 20 kg og at kroppen min har lagd ett menneske. Derfor er dette ett nyttårsforsett for meg i år. Jeg vil prøve å trene så mye som mulig. Ikke bare å trene på treningssenter, men det prøve å bruke naturen så mye som mulig med å gå lange turer osv. Jeg veier nå 50 kg, og veier det jeg veide før jeg ble gravid. Egentlig er jeg ganske fornøyd med kroppen min nå, men vil stramme den opp og få litt muskler igjen. 

♥ Spise sunnere. Å spise sunt er noe jeg heller aldri har gjort. Jeg har aldri spist mye godteri, men har derimot spist en del fast food. Det har vært mye fordi jeg har jobbet på ett senter, og ikke vært flink til å planlegge maten. Når jeg da har vært sulten, har det vært lettvint å spise en pølse på Narvesen eller burger på Mc Donalds. Nå som jeg har fått barn er det virkelig på tide å endre dette. Christian og jeg har en avtale om dette, og vi skal hjelpe hverandre til å lage sunne middager og kun drikke brus osv i helgene. Jeg mener at det er ganske usannsynlig at man vil klare å endre kostholdet hvis man endrer det totalt med en gang. Derfor mener jeg det er viktig å kunne unne seg noe èn dag i uken, som feks lørdag. 

Processed with VSCO with c1 preset

♥ Være med vennene mine både med familien min og kunne være med de alene slik som jeg har vært før. Dette føler jeg egentlig jeg takler ganske bra fra før av, men tenker at jeg alltids kan bli bedre. Det jeg mener med dette nyttårsforsettet er at jeg vil inkludere vennene mine så mye som mulig i livet til Wilma, Christian, Mio og meg. Men at jeg også kan være med de på en måte vi har vært sammen tidligere. Som feks å kunne dra på en festival, se en kino eller bare noe så enkelt som å ta sol sammen med venninnene. Dette er veldig viktig for meg, fordi vennene mine betyr så utrolig mye. Ikke ta noen du er glad i forgitt! 

 

♥ Gå lange turer med Mio. Dette kan kobles litt sammen med nyttårsforsettet, trening. Der er planen min å bruke naturen mer ved å gå lange turer. Dette er også veldig positivt for Mio og for Wilma. Den første tiden som mamma har jeg ikke vært like flink til å gå lange turer med Mio som det jeg en gang var. Men jeg vet han elsker å gå tur sammen med meg, så det å kunne gjøre det vil være bra for både han, meg og Wilma. 

♥ Ha masse energi, slik at jeg kan være 100% for datteren min. Wilma er nå snart 3 mnd, og jeg merker jeg blir fort sliten. Mye fordi det ikke er nok søvn og at det krever mye å være en mamma. Ting jeg kan gjøre for å få denne energien til å være på 100% er ting som; å legge seg tidligere, spise mer variert og sunt, få mer frisk luft og være mer fysisk aktiv. Så jeg tenker at hvis jeg klarer å opprettholde punktene med trening, spise sunnere og gå flere turer med Mio vil dette punktet følge etter, hvis dere skjønner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

♥ Være på topp for Christian. Christian og jeg har det veldig bra sammen og vi er flinke til å gjøre positive ting for hverandre. Men jeg er så vanvittig glad i han, at hvis det er noe jeg kan gjøre for å gjøre han glad, vil jeg absolutt gjøre det. Det kan være små ting, ting som jeg allerede gjør, men som jeg har lyst til å gjøre oftere. Vi er tross alt pappaen og mammaen til Wilma, og det er viktig å dra hverandre opp både for forholdet vårt, men også for Wilma <3

 

Nyttårsaften 17/18

Hei fra Hemsedal <3

Christian, Wilma, Mio og jeg er på Wilma hytta fortsatt og tenker å være her til fredag. Akkurat nå sitter jeg i sofaen og skriver til dere mens Wilma ser på tv. Hun elsker å se alle fargene på barnetv, selvom hun ikke skjønner alt helt enda. Christian har lagt seg nedpå litt, det er deilig når man ofte må opp tidlig om morgenen fordi det er en som ikke vil sove lenger. Vi tenkte det ville være veldig deilig og avslappende for oss å være her noen dager alene, etter det har vært full hytte her. 

Nyttårsaften var over alle forventinger og vi storkoste oss sammen med venner og familie. Dagen startet med at vi sto på miniski og akte. Rart det der at man nok aldri blir for stor til å syns fart er spennende og gøy. Etter vi hadde vært ute i snøen, kom vi inn og Irmelin startet på maten. Irmelin er fantastisk flink til å lage mat, og skuffet virkelig ikke denne gangen heller. Vi hadde kalkun, rosenkål, brunsaus, poteter osv. Mens Irmelin lagde maten, satt vi andre og pratet og koste oss. Vi fikset oss etterhvert, og maten var servert ca kl 21. Olivia la seg litt etter maten, men vi vekket henne til rakettene kl 00:00. Det er en veldig fin utsikt her, så vi nøt både våre egne og andres raketter. Wilma legger seg rundt 22-23 hver dag, så hun lå og sov da rakettene var i gang. Neste år, da hun er eldre og forstår mer, tenker vi at hun skal få lov til å være med å se rakettene.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Eskil, kompisen til Christian og Wilma <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Magnus og Eskil.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Bloggeren som prøvde å få litt fine bilder til bloggen til høyre der. Gikk dessverre ikke så bra, haha. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Her er det Olivia som har tatt bildet, og jeg syns det var litt morsomt. Det forklarer litt hvordan middagen ofte er for foreldre med babyer. Nesten alltid en som må mate eller roe ned. Wilma er blitt veldig sånn at når hun er våken vil hun som regel være med, så da blir det enten at hun sitter på fanget eller at vi går rundt med henne. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Anne Marthe, Wilma og meg <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Anne Marthe, Wilma, Heidi, Manuela og meg <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Familien Bekker <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Christian og meg <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gleder meg til ett nytt år sammen med verdens beste og mest omtenksomme gutt og våres datter <3 

Litt rart å tenke på egentlig, men 01.01.18 var det 1 år siden vi giftet oss i Las Vegas. Tiden går så fort!

Romjulen i Hemsedal

Hei igjen <3

Dagen i dag har gått i slappe av, men også i å være ute i snøen å kose oss. Ikke alle fikk ake, siden vi har to babyer med som ikke er store nok til det. Men vi byttet litt på, så alle som ville fikk prøve. Så deilig å komme seg litt ut og at både voksene, barn og hunder kan more seg i lag. Jeg syns det er så utrolig herlig å se Mio kose seg så mye når han får løpe fritt sammen med Bella i snøen. De løper rundt og "smiler" fra øre til øre. Nå er vi kommet inn og fått igjen varmen, og skal nyte kvelden videre. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

SAMSUNG CSC

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

SAMSUNG CSC

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hytta vi er på er farmoren til Christian sin, og den heter Wilma. Som jeg har fortalt tidligere er Wilma, datteren min, oppkalt etter oldeforeldrene til Christian, Willy og Marie. Og siden denne hytta var deres, heter den også det <3

Wilmas første jul

Hei dere <3 håper alle har hatt en fin jul så langt! 

Vi har hatt en helt super jul. Vi har opplevd masse nytt, men også holdt mange av de gamle tradisjonene. Christian, Wilma, Mio og jeg dro til mamma og pappa på lillejulaften for å kunne våkne der julemorgen. Jeg har jo bursdag på julaften, så jeg har en litt annerledes tradisjon der enn mange andre. Julemorgen for meg og oss ble derfor slik at vi våknet opp med julesokker til oss alle 3 som mamma hadde laget til oss, også fikk jeg noen bursdagsgaver. Vi spiste litt frokost mens vi så på tv, men siden vi våknet så tidlig sovnet vi litt på sofaen og våknet ikke før 10 tiden. Siden jeg hadde bursdag hadde mamma og pappa (som alle andre år) ordnet i stand bursdagselskap for meg. Gjestene kom kl 11 og da var det kaker og kaffe mens tre nøtter til askepott gikk i bakgrunnen. Kjempe stas at selvom jeg nå er 24 år, holder vi fortsatt på denne tradisjonen. 

Etter bursdagen dro vi videre til kirkegården i Ski og tente lys på graven til søsteren min, før vi så kjørte til foreldrene til Christian på Løvenstad. Vi feiret julekvelden der sammen med familien hans <3 

Wilma, pappaen sin, mammaen sin og Mio sin <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Wilma var så heldig å få møte julenissen for første gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Julaften var velykket på alle mulige måter og vi gleder oss allerede til neste år <3

Nå er vi kommet oss til Hemsedal på hytta til farmoren til Christian der vi skal feire nyttår, og er her sammen med Heidi, Dimitrij, Olivia, Manuela og Bella. I kveld og i morgen kommer noen fler av venninnene mine og kompisene til Christian, så det blir fullt hus her <3 Elsker sånne hytteturer! 

Første familieturen og jentenes julebord

Forrige uke dro Christian, Wilma, Mio og jeg til Trysil. Vi var så heldige å få låne hytta til onkel og tanten til Christian, og var der faktisk en uke. Så deilig å komme seg litt bort og få kjenne ordentlig på vinteren. Dagene gikk i å gå tur, spise god mat, kos og Netflix. Så faktisk to hele sesonger mens vi var der haha. Noen som har sett Designated Survivor? Ble overrasket over hvor bra den er. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Verdens beste hund, Mio <3 Jeg var veldig redd for hvordan han skulle takle det "å dele" meg, siden han tidligere har vært veldig eiesyk på meg. Det er egentlig ikke så mange andre enn meg som får løfte han for eksempel. Det er jo faktisk ikke alle hunder som liker å bli løftet, så selvom hunden er liten og søt må ta hensyn til hva som er ok for den. Men Mio har oppført seg over alle forventinger overfor Wilma, og det virker som han beskytter henne på en måte og har veldig respekt for henne. Han legger seg gjerne ved siden av henne og hvis han går ALDRI på hennes ting. Hvis jeg kaster leken hans over baby-gymen, går han heller rundt enn å gå over. Det er virkelig fint å se, og jeg er så stolt av han <3  Kan lage ett eget innlegg om dette senere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Litt morsomt bilde av Christian og Wilma egentlig. Typisk at man får gulp over hele skulderen, og det ser dere Christian har her. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Prinsen <3

Vi dro hjem lørdagen fordi jeg skulle på jentenes julebord. Så stas å fikse seg ordentlig å være med jentene. Julebordet var hos bestevenninnen min, Lilav. Og alle jentene tok med seg mat slik at vi fikk en stor og ordentlig julemiddag. Det var pinnekjøtt, medisterkaker, julepølser, surkål og alt annet som hører til. Stemningen var virkelig på topp.

Etter klokken ble 23 dro vi ut på Vu i Hegdehaugsveien der vi møtte mange av follo-guttene. Så hyggelig å se alle igjen! Er ikke alle man ser så ofte lenger, men er alltid like hyggelig når man faktisk møtes. 

Heidi og jeg. Hvor heldig er ikke jeg som har en bestevenninne som gikk gravid samtidig som meg og som nå også er nybakt mor? Gleder meg så til tiden fremover sammen med henne og hennes familie <3

Lilav, Irmelin og Monica <3

Marie Mi og Monica <3

Nå er det helg igjen, og i dag reiser vi til mamma og pappa i Ås. I morgen er det pepperkakebaking der, før både jeg og Christian tar turen videre inn til Oslo. Vi har leid airbnb leilighet for natten og skal kose oss ute. Mamma og pappa skal da passe Wilma og Mio, så snille som de er <3

Sjefen i huset

Hei <3

Nå er det lenge siden jeg har gitt lyd fra meg her. Dagene og ukene går så fort. Det er sikkert mange som tror at man får god tid til å gjøre det man vil når man er hjemme med et barn. Men den gang ei.. Man blir derimot nødt til å gjøre ting når det passer for barnet. Når jeg skriver "når det passer for barnet" mener jeg at man kan for eksempel ikke bare fikse seg, gå ut av døra å kjøre av gårde. For at jeg skal kunne gjøre noe på dagtid når jeg har henne alene er det mye som må ordnes før vi drar. Først  og fremst må hun ha mat, som kan ta alt fra 15 minutter til en halvtime. Etter hun har fått maten sin, må hun ha ren bleie. Og man må ikke glemme alt som kan skje når man er ute av huset! Man blir virkelig nødt til å planlegge nøye. Så alltid før jeg går ut av huset går jeg gjennom en sjekkliste i hodet mitt av ting som vi trenger for at hun skal ha det bra utenfor huset. Da er det for eksempel ting som bleier, ett skift, flasker, Nan, kokende vann på termos, allerede kokt kaldt vann (som jeg kan blande slik at temperaturen blir riktig), stellematte, kluter, smokk, våtservietter .. Listen er veldig lang. Så som dere skjønner er det ikke bare for meg å kaste meg rundt å dra hjemmefra. Vi har jo også en hund som trenger mat, vann og tur før jeg eventuelt kan dra. Når det skal sies er han ofte med uansett hvor vi drar. Lurer han med til og med på cafe, selvom det ikke er lov. Men mamma-hjertet mitt klarer ikke alltid la han være alene <3 

For en liten stund siden hadde bestevenninnen min Anne Marthe eksamen, og med tanke på at hun går journalistikk ville hun lage en sak om hvordan det er å være småbarns-mamma. Hun sov derfor hos oss hele uken, og tok bilder i vanlige situasjoner her hjemme. Veldig gøy å se hvordan en dag hjemme hos oss ser ut, sånn uten å være forberedt på bildene. Noen av bildene finner dere under. 

Det er alltid en liten utfordring å få tid til å fikse seg ordentlig før man skal dra, fordi det er så mye annet som skal gjøres. Jeg prioriterer ikke å sminke meg, det har jeg egentlig aldri gjort heller. Sminker meg kun hvis jeg skal i bursdager eller gjøre noe spesielt. Men noe jeg prioriterer er håret. Det er fordi jeg har tape extension og mitt eget hår har litt fall i seg. Så for at det skal gli naturlig i hverandre, retter jeg litt på håret. 

Wilma har hatt en del vondt i magen, så vi har gått til behandling med henne. Heldigvis er det mye bedre nå, og det virker som behandlingen virkelig har hjulpet. På bildet over har AM tatt bilde på vei fra behandlingen. 

Dette bildet syns jeg er så fantastisk. Wilma elsker å bade, men er (selvfølgelig) litt engstelig. Det tenker jeg er en naturlig refleks for mennesker som ikke har så lang livserfaring. Så her ser man at hun klamrer seg fast til meg, og jeg føler man ser litt hvor sterkt ett bånd mellom mor og datter er og hvor stor tillit en liten jente har til foreldrene sine. 

Fine lille gullet. Hun er helt perfekt. 

Jeg veide 70 kg og er 159 høy

Det har vært 9 lange måneder. 

Man sier gjerne at 9 måneder ikke er noen ting i forhold til det livet man får sammen med barnet, og at det er verdt det. Mange sier også at de har helt glemt hvordan det var å være gravid. Jeg tviler ikke på at det er verdt det (For det er det), men jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å glemme disse 9 månedene. Å si 9 måneder blir kanskje feil, for problemene for meg startet ikke før jeg var litt på vei. Som jeg har nevnt tidligere har jeg gjennom svangerskapet slitt med bekkenløsning og mye annet. Og det at kroppen min ble så ufattelig tung og stor var også en enorm belastning.

Jeg har alltid vært liten og nett.

Før jeg ble gravid veide jeg meg sjelden, eller nærmere bestemt aldri. Dette er fordi jeg aldri har brydd meg om vekt, men heller satt pris på en stram og fin kropp. Når det er sagt, veide jeg ca 50 kg. Når man er gravid går man (selvfølgelig) opp i vekt. Det er naturlig og det ville vært skremmende om man ikke gjorde det. Livmoren utvider seg, babyen tar plass, blodmengden blir større og man kan få mye vann i kroppen. Det er kanskje vanlig å gå opp 10-12 kg, men jeg gikk opp nesten 20 kg. Disse 20 kiloene var veldig tunge å bære på, det gjorde nesten vondt. Jeg følte ett press i hele kroppen. Dette var pågrunn av mengden vann jeg hadde i kroppen. Leggene, lårene, armene og til og med leppene ble enormt hovene.  

På bildet over var jeg 13 uker og 2 dager på vei. Jeg hadde da allerede gått opp noen kg, men kroppen var fortsatt lett å bære på. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Dette bildet ble tatt akkurat 1 uke før fødselen, og her var jeg virkelig stor.. Det å gå fra å veie 50 kg til 70 kg på bare noen måneder er virkelig ikke en spøk. Det slet meg ut både fysisk og psykisk. 

Jeg gråt på vei til og på vei hjem.

Rett etter bildet over ble tatt, dro jeg på innflytningsfest til venninne. Jeg ville gjerne dra på det, siden jeg de siste ukene ikke hadde følt for å være så mye utenfor huset og min komfortsone. Derfor ville jeg gjerne se vennene mine og være litt sosial. Men på innflytningsfest skal man jo gjerne være litt fin, og det ville jeg også være. Så jeg prøvde å finne noe å ha på meg. Det var lettere sagt enn gjort, siden ting som hadde passet meg tidligere i graviditeten ikke passet lenger. Jeg følte meg så utilpass med meg selv og følte at jeg ikke kjente igjen kroppen min i det hele tatt. Kroppene våres blir jo på en måte et "hus" som man gjerne skal trives i, og følelsen av å ikke trives i det "huset" er ikke god. Jeg skulle virkelig ønske at jeg trivdes med å være gravid og at jeg nøt kroppen jeg hadde litt mer. For jeg syns gravide damer er veldig flotte og pene og har alltid syns det, inntil jeg var der selv.. Det kan ha noe med at jeg er så lav og at magen ble så vanvittig stor. Og at jeg da syns det var ekstra vanskelig. Likevel fant jeg tilslutt noe å ha på meg og når jeg da skulle dra hadde jeg tårer i øynene. Jeg sa hadet til Christian, og kjørte til innflytningsfesten. Jeg gråt hele veien, men prøvde å skjerpe meg når jeg møtte vennene mine. Men når jeg så de, og følte litt på normaliteten, gråt jeg enda mer. Dette var sikkert fordi jeg kjente på denne normaliteten, men følte meg så annerledes fra de. Det var ikke lenge jeg var der, før jeg ikke klarte mer og dro hjem. På vei hjem gråt jeg enda mer og så ut som en vaskebjørn da jeg kom hjem. Så snill som Christian var, hadde han tent lys, kjøpt inn godteri og potetgull som jeg liker og gjort klar en film. Da følte jeg meg heldigvis 1000 ganger bedre.

Her ser dere hvor hoven jeg var. Ikke bare var det ikke så pent å se på, det var virkelig vondt. De nederste bildene er fra i dag, så der kan dere se hvor stor forskjellen er. 

I dag er 3 uker siden fødselen, og jeg har allerde gått ned 16 kg. Jeg veier nå 54 kg og føler meg så enormt bra. Magen er fortsatt ikke helt trukket sammen, men det kan ta tid. Mange sier at kroppen trenger et helt svangerskap (9 mnd) på å komme seg tilbake der den var. Den har tross alt brukt 9 mnd på å skape et barn og forandre seg. Derfor er jeg så utrolig fornøyd med hvor mye den har trukket seg tilbake allerede. Jeg passer så og si inn i alle klærne mine, men jeg vet ikke helt hvor komfortabel jeg er med å gå i alt riktig enda.. Magemusklene er jo ikke tilbake, magen er enormt myk og den stikker fortsatt litt ut. Så mage-toppene jeg ofte gikk i før, venter jeg nok med til magen er stram og fin igjen.  

Som dere kanskje skjønner er jeg mye lettere til sinns nå, og har hatt det helt fantastisk disse 3 ukene. Vi har ikke fått så mye søvn, siden Wilma sover mest på dagen og er mye våken om nettene. Men vi storkoser oss sammen med henne likevel <3 Hun vokser for hver dag og jeg merker at jeg blir bare mer og mer avhengig av henne <3 

Selvmord er det verste som kan skje en familie

Akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme, hører på musikk og prøver å skrive et blogginnlegg om noe av det verste jeg har vært gjennom i hele mitt liv. Jeg kjenner tårene presse på, noe jeg ofte kjenner de gjør hvis jeg hører rett sanger eller noen sier noe som minner meg om det. Jeg har aldri skjult hva jeg har opplevd og hva som har skjedd, men det er få personer som vet akkurat hva som skjedde og hvor mye det gikk inn på meg. 

21.November 2009 tok storesøsteren min livet sitt. 

Birgit og sønnen hennes, Leon.

Birgit og jeg hadde noe spesielt. Noe ikke alle kan skjønne. Vi var halvsøstre, men for oss var vi helsøsken. Jeg har aldri hatt helsøsken, så halvsøsken for meg blir som helsøsken hvis dere skjønner. Forholdet vårt gikk fra at Birgit syns det var stas å få lillesøster og hun stilte så opp for meg som en baby til at jeg så utrolig opp til henne. Jeg lånte de høye helene hennes, hun sminket meg og gav bort sminken sin til meg. Men forholdet vårt ble bare enda bedre jo eldre jeg ble. Det var hun jeg gikk til hvis det var noe, og jeg kunne fortelle henne alt. Jeg var 16 år da hun valgte å gå fra oss, og det å miste søsteren sin og sin bestevenn var veldig tøft for unge hormonelle meg. Jeg begynte å miste konsentrasjonen min, så jeg måtte stå i hardt for å få det til på videregående skole. Det var en periode jeg ikke klarte å la mamma og pappa dra i butikken uten at jeg kunne være med, fordi jeg var så utrolig redd det skulle skje noe med dem. Jeg likte meg egentlig best hjemme, der alt var trygt og jeg hadde kontroll på familien min. Etterhvert gikk dette over, og jeg "lammet" kanskje sorgen mer ved å dra mye ut og være på farta. Da slipper man jo å tenke.. 

Birgit og broren min, Jostein.

Jeg kommer ikke til å gå inn på hva som skjedde eller hvordan den tiden var. Grunnen til at jeg skriver om det nå er fordi nå som jeg har fått en datter plager det meg veldig. Jeg drømmer om henne, mer enn noen gang. Jeg har alltid hatt drømmer om henne, men nå er det nesten hver natt. Det kan ha noe å gjøre med at jeg sårt skulle ønske hun var her nå som jeg har blitt mamma. Birgit hadde vært en helt super tante og jeg vet hun ville vært enormt støttende. Noe hun var som person. Hun hadde stilt opp for meg på en måte ingen andre klarer. Så drømmene mine tror jeg er underbevisstheten min som prosesserer er slags form for sorg.  

Birgit og sønnen hennes Leon.

Drømmene.

En av drømmene jeg har hatt starter med at vi er 3 år tilbake i tid før hun døde. Men at jeg allerede har opplevd sorgen og vet hva som kommer til å skje. Men jeg kan jo ikke fortelle henne det, følte jeg i drømmen. Når jeg da ser inn i øynene hennes, skjærer det i hjertet og jeg begynner å hyl gråte. Det er rart at man sier at "man får vondt i hjertet", for det er virkelig sånn. Det gjør fysisk vondt i hjertet og man har vanskeligheter med å puste. 

Birgit og pappaen vår <3

Det er ikke den eneste drømmen jeg har hatt. Jeg har også drømt at jeg finner henne på et av soverommene i huset og blir helt i sjokk. Men etter hun forklarer hvorfor hun har vært borte så lenge, hva som skjedde (alt hun forklarer er uklart) og at hun har vært der hele tiden gir alt liksom mening. Jeg tenker i drømmen at "selvfølgelig er det det som har skjedd" og får en enorm lettelse i hele kroppen. Det å våkne fra den drømmen da, er helt forferdelig.. Det er ikke den beste måten jeg kan starte dagen på. 

Dette er to av mange drømmer jeg har hatt.

Broren min, Birgit, jeg og Bestemor.

Selvmord etterlater de nærmeste med mange ubesvarte spørsmål og en dyp sorg. Jeg mener ikke at det er egoistisk, fordi personene som gjennomfører det har det virkelig vondt med seg selv og de vet kanskje ikke en annen utvei. Det er likevel det som kan gjøre det så vanskelig for de etterlatte, fordi de gjerne ville gjort noe. Kunne man gjort mer for personen? Gjorde man noe feil? Det er uendelig mange spørsmål man stiller seg selv. Men når det gjelder Birgit er det noen ting jeg vet. 

Hun var en utrolig sterk jente med bein i nesa. Det var ikke noe hun ikke klarte, og tross mye depresjon hadde hun livet mer på stell enn de fleste. Hun var verdens beste mamma for sønnen sin. Han hadde alt han trengte, pluss litt ekstra. Forholdet deres var unikt. For resten av familien hennes var hun et slags "ledd" som jeg føler holdt oss sammen. Hun stilte opp for alle. Rundt middagsbordet var hun den som holdt samtalen i gang og hadde alltid gode og sterke temaer å ta opp. For Birgit var veldig reflektert, kanskje mer reflektert enn det som var til hennes eget beste. Jeg prøver å fokusere på disse tingene, og den storesøsteren jeg husker. Ikke de tingene som jeg vet jeg aldri vil få svar på. Men det er klart en stor utfordring. 

Jeg savner henne. Jeg savner de store blå og gode øynene hennes og hennes beroligende stemme. Den kunne jeg trengt nå <3 Tenk at det snart er 8 år siden jeg mistet henne. 

Vi har bestemt oss for navn

Når du får en baby og skaper en ny verdensborger vil man veldig gjerne ha et navn man føler representerer mennesket. Et navn man håper hun/han blir fornøyd med senere i livet og et navn man selv syns er fint. Vi har syns det har vært veldig vanskelig å komme frem til navn, fordi vi begge hadde så forskjellige ønsker. Christian ville gjerne ha et fint enkelt navn og jeg ville først og fremst kalle opp etter familie, men var også innom litt "spesielle" navn. Jeg har vært innom navn som Maren Dorothea som tip-oldemoren min het og Alvilde som oldemoren min het. Dette var navn ikke Christian var fornøyd med, som jeg kan skjønne siden det er litt spesielle navn. Jeg liker de, men det er kanskje fordi jeg føler en tilhørighet til de. Jeg begynte derfor å søke litt utenfor min komfortsone og fant navn jeg også likte godt. Noen av disse navnene var Aria, Hennie, Hermine, Filippa... Listen var egentlig veldig lang. Men navnene som var riktig for meg, var ikke riktig for Christian. 

Hun er sterk og bestemt.

På sykehuset fant vi fort ut at hun er en sterk og bestemt liten jente som vet hva hun vil. De sa derfor på sykehuset at det ikke var tvil om at hun måtte ha et sterkt navn. Det var da egentlig jeg bestemte meg for et navn vi begge har snakket om faktisk hele veien. 

Vilje, ønske og beskyttelse. 

I sommer døde oldemoren til Christian, Marie. Hun ble 99 år gammel, og rakk akkurat å få vite at hun skulle bli tip-oldemor, men rakk dessverre ikke møte henne... Marie sin mann het Willy, og sammen hadde de hytta Wilma som nå farmoren til Christian har. Wilma er navnet etter begge oldeforeldrene til Christian Wil(ly)Ma(rie). Det betyr vilje, ønske og beskyttelse. Det er perfekt for henne og for oss. Så nå har hun et navn og en helt egen identitet. Wilma Kroken Magelssen <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Wilma og Mio <3

KL 1427 09.10.17

I dag for en uke siden skjedde det. Kl 1427 mandag 09.10.17 ble lille Mini født. 

Jeg har ikke postet noen ting på instagram, snapchat, bloggen eller facebook på en uke, fordi jeg har trengt tid på å komme meg. Trengt tid på å bli kjent med situasjonen og med henne. Men nå, en uke etterpå, følte jeg jeg ville dele med dere ♥

Riene startet søndag ca kl 0930. Jeg våknet med magesmerter, og det gikk ikke over. Jeg har gjennom hele svangerskapet hatt mye vondt i magen, så jeg tenkte at det bare kunne være det. Men det ble bare sterkere og sterkere, så jeg ringte tilslutt fødeavdelingen. Vi dro så til Ahus for å sjekke om det var tilfelle og hvor langt det eventuelt hadde kommet. Det hadde ikke gått så langt, men fødselen var i gang. Siden det ikke var kommet så langt ble vi sendt hjem igjen. Kl var da ca 1330. Etter vi kom hjem og jeg følte jeg kunne, ringte jeg/sendte melding til de nærmeste for å informere. Jeg sa ikke noe tidligere fordi jeg ville ikke gi falske forhåpninger hvis det ikke var i gang. Når jeg da hadde sagt i fra til de nærmeste, var det bare å vente. Og til dere jenter, mensensmerter er INGENTING. Jeg har tidligere hatt ganske sterke mensensmerter, men rier... Det er en helt sinnsyk smerte jeg ikke klarer å forklare. Timene gikk med denne smerten som kom ca hvert 5 minutt og varte i ca 1-1,5 min. Ca kl 2130 dro vi tilbake til sykehuset. Det hadde fortsatt ikke kommet langt nok, og da begynte jeg å bli desperat og sliten. Jeg kjente tårene ligge der, for jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom natten med disse smertene. De gav meg Paragen Forte for at jeg hvertfall skulle få noen timer på øyet før jeg kom tilbake. Men med en gang vi gikk ut av sykehuset kom smertene på et helt annet stadie. Vi dro fortsatt hjem og jeg tok smertestillende. Men ingenting hjalp. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og riene begynte å vare i 3 minutter og det var mye kortere mellomrom. Men jeg turte ikke ringe inn igjen, fordi jeg følte jeg igjen ville bli avvist av sykehuset. Mens jeg sto i dusjen for å lindre med varmtvann, kom Christian inn og sa vi måtte dra. Min første reaksjon var "JEG KLARER IKKE". Fordi tanken på det å gå ut av dusjen og ha disse smertene på "den lange" bilturen var helt uaktuell. Christian fikk meg likevel ut og hjalp meg med å kle på meg og tok med det nødvendige. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kl 0130 ble jeg lagt inn på sykehuset. Det var rett før jeg kunne få epidural, noe jeg lenge hadde bestemt meg for at jeg ville ha. I mellomtiden fikk jeg lystgass noe som lindret en hel del det også. Jordmoren jeg hadde var kjempe flink, og jeg følte meg sett og tatt vare på. Sånt er veldig viktig. Kl 0430 kunne jeg endelig få epiduralen og det ble en helt annen opplevelse. Jeg fikk litt søvn, klarte å spise og følte generelt at jeg fikk mer energi. Jeg kom meg gjennom natten og dagen og etter å ha presset i 50 min med helt sinnsykt lange rier, kom bebbis kl 1427. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun er en frisk liten jente som veide 3650 gram og var 50 cm lang. Hun har allerede en personlighet. Hun er sterk, bestemt og kosete. Var veldig hyggelig å se henne første gang, og denne uken har også vært uvirkelig, minneverdig og herlig <3 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gleder meg til flere oppdateringer <3

xx Nora

Svangerskapsforgiftning?

Hei <3

I dag har jeg vært i god form, noe som var veldig deilig. Jeg føler jeg har stresset så mye den siste tiden, at hele kroppen har blitt helt utmattet. Men i dag sov jeg lenge, spiste god frokost og var med på familiemiddag med Christian. Dagen har vært rolig, slik jeg føler at den skal være dagene før fødsel. 

Det var da jeg var på helsestasjonen på tirsdag jeg fikk en liten oppvekker og tenkte at jeg må ta det roligere. Jeg hadde høyere blodtrykk, føttene mine var hovene (noe de har vært den siste tiden), det har vært sukker i urinen og jernlagret mitt bare synker og synker. Jeg skal tilbake i morgen for å ta blodtrykket og levere urinprøve, siden jeg fikk ikke tatt urinprøve sist jeg var der. Jeg ble veldig usikker på om jeg kanskje hadde svangerskapsforgiftning. Jeg tror ikke det, siden jeg har ikke hatt noen plager før.. Men man kan aldri være for sikker, så blir bra å dobbelsjekke i morgen. Jernlagret er noe jeg prøver å gjøre noe med, og tar jernkapsler daglig. Vil jo helst ikke besvime under fødsel. Jeg har aldri vært flink til å høre på kroppen min, men nå føler jeg det er veldig viktig. Derfor har jeg bestemt meg for at de siste dagene nå skal jeg sette meg selv først, og det er det ikke alltid jeg gjør. Men siden kroppen skal gjennom en ganske stor påkjennelse, føler jeg at jeg blir nødt til det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Godklumpen min <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jeg bestillte foresten ny jakke for litt siden, og syns den er så fin og deilig. Eneste er at siden det er strutsefjær røyter den ekstremt mye.. Og jeg får den ikke igjen enda pågrunn av magen, men det er heldigvis ikke lenge til endrer seg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er det kvelden for meg og oss. Skal bare se litt på Suits før jeg legger meg i sengen. Er så avhengig av å koble ut med en serie før leggetid, så det er fast rutine her. God natt til dere <3

xx Nora  

En vognpose laget av bestemor

Jeg har skrevet på bloggen før at jeg egentlig ikke ønsket meg barn nå, men at jeg ville ha det en eller annen gang. Og jeg visste veldig godt hva jeg ville ha til det barnet jeg en gang skulle få. Som for eksempel barnevognen. Egentlig hadde jeg også bestemt meg for hvilken vognpose jeg ville ha, som jeg syns passet veldig til vognen. Men så kom mammaen til Christian med et forslag. Hun gikk da på et skinnkurs hvor de brukte saueskinn osv til å sy votter, tøfler og mye annet. Hun hadde derfor lyst til å sy en vognpose til barnebarnet sitt. Og når jeg så bilder av hvordan hun hadde tenkt det ut, ble jeg helt frelst! Det var ikke lenger den vognposen jeg hadde sett for meg som var perfekt, det var den Hilde skulle lage med kjærlighet og omsorg. Jeg syns den passer bedre til vognen enn noen annen vognpose. Det er nesten så jeg har lyst til å bruke den selv, siden den ser så god ut. Ikke minst er den veldig fin! Jeg syns vi i Norge er så heldige som har så gode tradisjoner med ullgensere og bunader, men jeg føler også det er enn tradisjon med saueskinn. Mini er derfor så heldig som har fått nytt strikketøy av oldemoren sin, vognpose, tøfler og votter av bestemoren sin, heklet teppe av tante Silje, arvet strikketøy av meg og mamma og kommer til å arve bunaden jeg brukte når jeg var liten. Slike ting er i alle fall noe jeg alltid har satt enormt pris på, så det er jeg sikker på at henne kommer til å gjøre også <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ser så deilig og varmt ut!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vognposen kan også kneppes helt ut. Da kan man bruke det til andre ting etter at det har vært brukt som vognpose. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Det går også an å bruke vogn-tepper å legge slik som på bildet.

 

Christian, Mini og jeg er enormt heldige som har fått en så fin og omsorgsfull gave ♥ 

 

xx Nora

Ingen fler innlegg kan lastes inn, Se arkiv

Last inn flere innlegg