hits

Øvelse gjør mester

Hei<3

I dag har Wilma og jeg bare vært hjemme og det har vært veldig deilig. Selvom julen er noe for seg selv, har vi i år reist mye hit og dit, så det å komme hjem til sitt eget hus er helt fantastisk. Vi har derfor fått prøvd ut mange av julegavene Wilma fikk. Hun fikk masse fine leker, men ikke alle kan brukes enda siden hun er så liten og ikke helt forstår hvordan man skal holde i ting selv. Men hun fikk en gave av venninnen min Heidi, som allerede nå er fin å bruke. Det er ett speil med 2 hjul på, og er egnet for at babyene skal lære seg å krabbe. Babyer liker veldig godt å se på seg selv i speil, og derfor er denne kjempe fin. Wilma er veldig sterk i nakken og klarer derfor å reise hodet helt selv. Derfor er denne så fin, for da kan kun kanskje klare å krabbe raskere når det både er trening og morsomt for henne. 

Her ligger hun i baby-gymen sin som hun bruker mye. Er så gøy å se at hun legger merke til lekene som hører med! Jeg brukte baby-gymen som en "matte" for at ikke underlaget skulle være så hardt for henne, og der tok vi også pauser når hun ble sliten av å holde nakken oppe. 

Wilma i full fart med treningen <3

Hun begynner å miste mye av nyfødt-håret som dere ser. Dette er fordi hun sliter det bort. Vurderer faktisk om jeg skal ta bort alt håret, slik at det vokser i lik lengde når hun da får nytt hår. Heidi og jeg har snakket om dette, og tenker å gjøre det på både Wilma og datteren til Heidi, Manuela, en dag om ikke så lenge.

Nå skal jeg snart pakke sammen, for i kveld skal Wilma, Mio og jeg på middag hos Anne Marthe i leiligheten AM og jeg eier sammen i Oslo. Jeg har valgt å beholde leiligheten som jeg bodde i før, siden det er en god investering for fremtiden. Også syns jeg det er veldig hyggelig å komme tilbake til den leiligheten fordi  jeg har så mange gode minner derfra sammen med Anne Marthe <3

Forventingene til fødselen og livet som mamma

Hei fine dere <3

Før jul fikk jeg spørsmål fra en bloggleser om jeg kunne lage ett innlegg om både forventingene mine til fødsel og om forventingene mine til det å bli mamma. Jeg  syns det er veldig gøy når dere spør om jeg kan lage ett innlegg om noe dere lurer på, så dette gjør jeg mer enn gjerne. 

Mine tanker før fødselen

Jeg hadde en del tanker og spørsmål før fødselen, men jeg tror jeg ikke hadde nok. Det jeg mener med det er at jeg tenkte at jeg er en kvinne, og jeg er skapt for dette. Derfor tenkte jeg at jeg ville takle en fødsel, akkurat som 100000 andre kvinner før meg. Akkurat dette angrer jeg litt på, fordi jeg føler kanskje at hvis jeg hadde gjort meg mer klar over hvordan det kom til å være under fødselen, ville jeg vært mer forberedt. Jeg tenkte derimot mye mer på hvordan jeg ville takle det å møte denne lille jenta for første gang, min lille jente. Som jeg har skrevet tidligere i denne bloggen, kom det veldig brått på at jeg ble gravid. Det var veldig fint da vi bestemte oss for å beholde det vakre som var i magen, men jeg følte det var så lenge til å klarte ikke helt å forestille meg hvordan det kom til å bli. Jeg skulle ønske det var ett kurs der man kunne forberede seg mentalt og psykisk på det som til å komme, ikke bare i praksis. Jo nærmere datoen for termin kom, jo mer begynte jeg å glede meg, men også grue meg. For å være helt ærlig tok jeg hver dag som den var, og hadde ingen forventinger til hvordan det kom til å bli. Dette er nok fordi graviditeten kom brått på meg og at jeg hadde nok utfordringer med å komme meg gjennom hverdagen, fordi graviditeten var så vanskelig for meg. Det var også derfor jeg gledet meg, for når det nærmet seg, var jeg nærmere å møte det som kom til å bli hverdagen min. Ikke bare føle at jeg ventet og ventet. Det er noen ting jeg kunne sett for meg at noen hadde fortalt meg, enten på skolen eller andre steder, før jeg ble gravid og skulle føde ett barn. Dette er ikke noe man vet bare fordi man er en kvinne, så det kan komme brått på.

Kvinne til kvinne

De fleste kvinner skal gjennom en fødsel i løpet av livet. Her er noen punkter jeg kan fortelle dere som er gravide og har en fødsel i vente, eller en eller annen gang skal bli gravid og føde. 

1. Etterrier. Ikke nok med at du har rier lenge før du skal presse ut babyen, du får det gjerne etter en fødsel også. Jeg fikk dette spesielt da jeg prøvde å amme, eller pumpet meg. Dette er fordi livmoren trekker seg sammen.

2. Deig mage. Du hadde kanskje forventet at magen ble borte så fort babyen er ute? Dessverre er det ikke sånn. Klart for noen er magen borte med en gang, men for de fleste ser det fortsatt ut som man er gravid etter man har født. Dette trekker seg selvfølgelig tilbake, men det kan ta opptil 6 uker før livmoren har trukket seg helt sammen. Huden din og magemusklene dine trenger lenger tid på å komme tilbake til normalen. 

3. Det er ett press på amming. Dette hadde jeg faktisk hørt en del om før jeg fødte, men jeg klarte ikke helt tro det siden vi lever i 2017. Men det måtte jeg bare oppleve selv, før jeg trodde det. Det ligger en forventing i at du skal klare å amme barnet ditt fra jordmødre og mennesker rundt deg. Det er faktisk slik at ikke alle produserer nok melk. For min del så var hele situasjonen med både fødsel og amming ganske stressende og jeg tror derfor at melkeproduksjonen lot vente på seg. Wilma var veldig flink og tok puppen med en gang, men siden hun ikke fikk mer enn noen dråper ut av puppene mine, ble hun mer og mer utålmodig og sulten. Dette resulterte i at hun skrek mye og opplevelsen ble ikke så fin for henne eller for meg. Alt ble mye bedre da hun fikk morsmelkerstatning ved siden av. Så mitt tips; prøv, men går det ikke så går det ikke :) ikke noe galt i å få hjelp ved siden av!

4. Det gjør vondt å tisse etter en fødsel. Jeg merket ikke så mye til det, men merket klart at det ikke var som det skulle og syns dermed at det var veldig ubehagelig. 

5. Du vil være støl i muskler du ikke ante du hadde. Når du presser, og fødselen er ordentlig i gang, bruker du krefter og muskler du ikke aner at du har. Det krever enormt med krefter og du må presse selvom du egentlig ikke har noe mer å gi. Jeg var støl i hele kroppen i alle fall i 2 uker etter fødselen, jeg fikk til og med smertestillende mot dette. 

6. Vær flink og ha jern nivået ditt normalt. Man mister mye blod under en fødsel, det er kanskje ikke noe nytt. Men jeg fikk oppleve å nesten besvime etter fødselen hvis jeg gikk. Jeg måtte ligge rett ut i flere timer etter fødselen, fordi jern lagret mitt var så lavt. Og klarte ikke å gå på do eller andre ting uten følge. 

7. Det kan bli for mye besøk. Jeg er en veldig sosial jente, og gledet meg veldig til alle skulle komme for å se på Wilma. Den første dagen etter fødsel hadde vi hatt besøk av veldig mange nære og kjære, og vi kjente at det ble for mye og vi fant ut at vi hadde glemt en hel del vi skulle gjøre gjennom den dagen som nybakt mor, nybakt far og en ny verdensborger. Derfor måtte vi bli på sykehuset en ekstra dag. Vi tok da ikke i mot noe besøk den siste dagen, fordi vi ble nødt til å fokusere på oss. 

8. Nyte barseltiden. Dette er noe jeg fikk høre mange ganger, fordi tiden går så fort. Det jeg ikke ble fortalt var hvor sliten man ble av lite søvn og hvor store underlivsplager man kunne ha over lenger tid. Det med underlivsplagene gikk over ganske raskt over for min del, men jeg husker det som det skulle vært i går. Det var vondt å gå ut av bilen, reise seg fra sengen, sofaen etc. Jeg så venninner danse på videoer på snapchat og kunne ikke skjønne hvordan jeg noen gang skulle klare noe sånt. Så jeg var mildt sagt glad når dette var over.  For oss gikk det med søvnen ganske raskt på plass, vi lagde rutiner for oss og holder de fortsatt. Wilma kan faktisk sove opptil 8 timer om natten. 

9. Renselsen. Ikke bare har man vondt i underlivet, men man skal faktisk rense kroppen etter og ikke ha hatt mensen på 9 mnd. Så man blør, og man kan blø MYE. For noen tar det 6 uker før dette går over, for meg gikk det 2 uker. Dette er som alt annet også forskjellig.

10. Gravid magen. Sier du noen ganger til en overvektig person at den er overvektig? Det gjør i alle fall ikke jeg. Men når man er gravid er det ingen hemninger. Da kan man få høre folk sin personlige mening om magen din og hvor stor magen din er. "Oi, er det 3 mnd til? Ser ut som du skal føde i morgen". Dette fikk jeg høre mange ganger, og det var nok fordi jeg var veldig stor. Men likevel ble jeg såret, og tenkte på dette dag ut og dag inn. Ikke nok med at man skal føle seg stor som en strandet hval, man får høre det også. Dette dreier seg ikke om selve fødselen, men ville gjerne ta det med fordi det er en ting kanskje ikke alle tenker over. 

Hvis dere vil vite mer om hvordan fødselen min forgikk, kan dere lese mer om dette her. 

Mitt liv som mamma.

Det var vanskelig å forestille meg selv som mamma, men nå som jeg er det, kunne jeg ikke sett for meg noe annet. Også her hadde jeg ikke mange forventinger, fordi det var så nytt. Men spørsmål og tanker var som jeg skrev tidligere i innlegget, noe jeg ikke manglet her. Hvordan skulle jeg, Nora Kroken Jakobsen, klare å ta hånd om en baby? Jeg som så og si aldri har holdt en baby. Kom jeg til å klare å roe henne når hun gråt, kom hun til å bli knyttet til meg, ville jeg være nok for henne? Jeg var rett og slett ganske redd for livet som mamma, ikke fordi det ikke hørtes fantastisk ut, men fordi jeg aldri hadde opplevd noe lignende. 10 dager før fødselen, delte jeg noen tanker om dette her. Selv har jeg vokst opp i en stabil og trygg familie. Mammaen og pappaen min er verdens beste. Fra jeg var liten har de gjort så mye for meg. Gjennom oppveksten har jeg opplevd mye, som feks timesvis med skiturer og fjellturer, men også mange turer til utlandet. Jeg har derfor to forbilder som foreldre, og jeg ville og vil gjøre mye av det samme for Wilma som de har gjort for meg. Jeg er ikke en ekspert på å være en mamma enda, det tror jeg egentlig man aldri blir. Men ut i fra de 3 mnd Wilma har levd (Det er faktisk i dag akkurat 3 mnd siden hun kom til verden), føler jeg at jeg har fått gjort mye for henne og oss som en familie. Vi har vært på hytteturer til både Trysil og Hemsedal. Vi har også fått vært mye med familie og venner, noe jeg føler er viktig. Når det er sagt, er det viktigste av alt at vi har skapt gode rutiner for henne her hjemme. Jeg føler at rutiner kan være nøkkelen til ett trygt og stabilt hjem. Livet som mamma har ut i fra det jeg har opplevd, vært helt fantastisk og jeg trives utrolig godt <3

 Lille familien min. Christian, Wilma, Mio og meg <3

Mor fyller 24 år

Hallo <3 Håper alle har hatt en fin helg!

Jeg fylte 24 år på julaften, skummelt hvor fort tiden går og at jeg allerede har blitt så "gammel". Likevel føler jeg at jeg har fått gjort mye i løpet av de 24 årene jeg har levd og er veldig takknemlig for alle erfaringene jeg har fått ut av alle årene.  

Når man har bursdag på julaften, passer det ikke helt å feire på selve dagen eller i uken etter. Alle har jo sine egne forpliktelser i julen. Derfor som alle andre år, feiret jeg helgen etter nyttårsaften, i år ble det i går. Jeg er fortsatt overrasket over hvor mange som kom, siden jeg bor ett stykke unna byen nå. Det varmet virkelig hjertet mitt <3 Dagen var akkurat slik jeg hadde håpet på, pluss litt til. Jeg koste meg selvfølgelig så mye at jeg glemte helt å ta bilder under selve bursdagen, men fikk tatt noen før alle kom og samlet sammen noen snaps venninnene mine tok som jeg slenger med her. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Monica og Marte <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg serverte jegergryte, salat, rundstykker og velkomstdrink. Det var en ordentlig suksess! Velkomstdrinken bestod av cava, eplejuice og kanel-stenger. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mine nyttårsforsetter

Jeg har egentlig aldri hatt noen nyttårsforsetter, siden jeg føler man aldri holder de uansett. Men i år skal jeg prøve. Det er fordi livet mitt har endret seg en hel del, og jeg tror jeg skal klare noen endringer eller forbedringer til. 

Nyttårsforsettene mine:

♥ Trene. Dette er noe jeg aldri har vært flink til, men likevel alltid hatt den kroppen jeg har villet hatt, uten å gjøre noe. Sånn er det ikke helt nå, med tanke på at jeg på 9 mnd gikk opp 20 kg og at kroppen min har lagd ett menneske. Derfor er dette ett nyttårsforsett for meg i år. Jeg vil prøve å trene så mye som mulig. Ikke bare å trene på treningssenter, men det prøve å bruke naturen så mye som mulig med å gå lange turer osv. Jeg veier nå 50 kg, og veier det jeg veide før jeg ble gravid. Egentlig er jeg ganske fornøyd med kroppen min nå, men vil stramme den opp og få litt muskler igjen. 

♥ Spise sunnere. Å spise sunt er noe jeg heller aldri har gjort. Jeg har aldri spist mye godteri, men har derimot spist en del fast food. Det har vært mye fordi jeg har jobbet på ett senter, og ikke vært flink til å planlegge maten. Når jeg da har vært sulten, har det vært lettvint å spise en pølse på Narvesen eller burger på Mc Donalds. Nå som jeg har fått barn er det virkelig på tide å endre dette. Christian og jeg har en avtale om dette, og vi skal hjelpe hverandre til å lage sunne middager og kun drikke brus osv i helgene. Jeg mener at det er ganske usannsynlig at man vil klare å endre kostholdet hvis man endrer det totalt med en gang. Derfor mener jeg det er viktig å kunne unne seg noe èn dag i uken, som feks lørdag. 

Processed with VSCO with c1 preset

♥ Være med vennene mine både med familien min og kunne være med de alene slik som jeg har vært før. Dette føler jeg egentlig jeg takler ganske bra fra før av, men tenker at jeg alltids kan bli bedre. Det jeg mener med dette nyttårsforsettet er at jeg vil inkludere vennene mine så mye som mulig i livet til Wilma, Christian, Mio og meg. Men at jeg også kan være med de på en måte vi har vært sammen tidligere. Som feks å kunne dra på en festival, se en kino eller bare noe så enkelt som å ta sol sammen med venninnene. Dette er veldig viktig for meg, fordi vennene mine betyr så utrolig mye. Ikke ta noen du er glad i forgitt! 

 

♥ Gå lange turer med Mio. Dette kan kobles litt sammen med nyttårsforsettet, trening. Der er planen min å bruke naturen mer ved å gå lange turer. Dette er også veldig positivt for Mio og for Wilma. Den første tiden som mamma har jeg ikke vært like flink til å gå lange turer med Mio som det jeg en gang var. Men jeg vet han elsker å gå tur sammen med meg, så det å kunne gjøre det vil være bra for både han, meg og Wilma. 

♥ Ha masse energi, slik at jeg kan være 100% for datteren min. Wilma er nå snart 3 mnd, og jeg merker jeg blir fort sliten. Mye fordi det ikke er nok søvn og at det krever mye å være en mamma. Ting jeg kan gjøre for å få denne energien til å være på 100% er ting som; å legge seg tidligere, spise mer variert og sunt, få mer frisk luft og være mer fysisk aktiv. Så jeg tenker at hvis jeg klarer å opprettholde punktene med trening, spise sunnere og gå flere turer med Mio vil dette punktet følge etter, hvis dere skjønner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

♥ Være på topp for Christian. Christian og jeg har det veldig bra sammen og vi er flinke til å gjøre positive ting for hverandre. Men jeg er så vanvittig glad i han, at hvis det er noe jeg kan gjøre for å gjøre han glad, vil jeg absolutt gjøre det. Det kan være små ting, ting som jeg allerede gjør, men som jeg har lyst til å gjøre oftere. Vi er tross alt pappaen og mammaen til Wilma, og det er viktig å dra hverandre opp både for forholdet vårt, men også for Wilma <3

 

Nyttårsaften 17/18

Hei fra Hemsedal <3

Christian, Wilma, Mio og jeg er på Wilma hytta fortsatt og tenker å være her til fredag. Akkurat nå sitter jeg i sofaen og skriver til dere mens Wilma ser på tv. Hun elsker å se alle fargene på barnetv, selvom hun ikke skjønner alt helt enda. Christian har lagt seg nedpå litt, det er deilig når man ofte må opp tidlig om morgenen fordi det er en som ikke vil sove lenger. Vi tenkte det ville være veldig deilig og avslappende for oss å være her noen dager alene, etter det har vært full hytte her. 

Nyttårsaften var over alle forventinger og vi storkoste oss sammen med venner og familie. Dagen startet med at vi sto på miniski og akte. Rart det der at man nok aldri blir for stor til å syns fart er spennende og gøy. Etter vi hadde vært ute i snøen, kom vi inn og Irmelin startet på maten. Irmelin er fantastisk flink til å lage mat, og skuffet virkelig ikke denne gangen heller. Vi hadde kalkun, rosenkål, brunsaus, poteter osv. Mens Irmelin lagde maten, satt vi andre og pratet og koste oss. Vi fikset oss etterhvert, og maten var servert ca kl 21. Olivia la seg litt etter maten, men vi vekket henne til rakettene kl 00:00. Det er en veldig fin utsikt her, så vi nøt både våre egne og andres raketter. Wilma legger seg rundt 22-23 hver dag, så hun lå og sov da rakettene var i gang. Neste år, da hun er eldre og forstår mer, tenker vi at hun skal få lov til å være med å se rakettene.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Eskil, kompisen til Christian og Wilma <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Magnus og Eskil.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Bloggeren som prøvde å få litt fine bilder til bloggen til høyre der. Gikk dessverre ikke så bra, haha. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Her er det Olivia som har tatt bildet, og jeg syns det var litt morsomt. Det forklarer litt hvordan middagen ofte er for foreldre med babyer. Nesten alltid en som må mate eller roe ned. Wilma er blitt veldig sånn at når hun er våken vil hun som regel være med, så da blir det enten at hun sitter på fanget eller at vi går rundt med henne. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Anne Marthe, Wilma og meg <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Anne Marthe, Wilma, Heidi, Manuela og meg <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Familien Bekker <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Christian og meg <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gleder meg til ett nytt år sammen med verdens beste og mest omtenksomme gutt og våres datter <3 

Litt rart å tenke på egentlig, men 01.01.18 var det 1 år siden vi giftet oss i Las Vegas. Tiden går så fort!

Romjulen i Hemsedal

Hei igjen <3

Dagen i dag har gått i slappe av, men også i å være ute i snøen å kose oss. Ikke alle fikk ake, siden vi har to babyer med som ikke er store nok til det. Men vi byttet litt på, så alle som ville fikk prøve. Så deilig å komme seg litt ut og at både voksene, barn og hunder kan more seg i lag. Jeg syns det er så utrolig herlig å se Mio kose seg så mye når han får løpe fritt sammen med Bella i snøen. De løper rundt og "smiler" fra øre til øre. Nå er vi kommet inn og fått igjen varmen, og skal nyte kvelden videre. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

SAMSUNG CSC

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

SAMSUNG CSC

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hytta vi er på er farmoren til Christian sin, og den heter Wilma. Som jeg har fortalt tidligere er Wilma, datteren min, oppkalt etter oldeforeldrene til Christian, Willy og Marie. Og siden denne hytta var deres, heter den også det <3

Wilmas første jul

Hei dere <3 håper alle har hatt en fin jul så langt! 

Vi har hatt en helt super jul. Vi har opplevd masse nytt, men også holdt mange av de gamle tradisjonene. Christian, Wilma, Mio og jeg dro til mamma og pappa på lillejulaften for å kunne våkne der julemorgen. Jeg har jo bursdag på julaften, så jeg har en litt annerledes tradisjon der enn mange andre. Julemorgen for meg og oss ble derfor slik at vi våknet opp med julesokker til oss alle 3 som mamma hadde laget til oss, også fikk jeg noen bursdagsgaver. Vi spiste litt frokost mens vi så på tv, men siden vi våknet så tidlig sovnet vi litt på sofaen og våknet ikke før 10 tiden. Siden jeg hadde bursdag hadde mamma og pappa (som alle andre år) ordnet i stand bursdagselskap for meg. Gjestene kom kl 11 og da var det kaker og kaffe mens tre nøtter til askepott gikk i bakgrunnen. Kjempe stas at selvom jeg nå er 24 år, holder vi fortsatt på denne tradisjonen. 

Etter bursdagen dro vi videre til kirkegården i Ski og tente lys på graven til søsteren min, før vi så kjørte til foreldrene til Christian på Løvenstad. Vi feiret julekvelden der sammen med familien hans <3 

Wilma, pappaen sin, mammaen sin og Mio sin <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Wilma var så heldig å få møte julenissen for første gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Julaften var velykket på alle mulige måter og vi gleder oss allerede til neste år <3

Nå er vi kommet oss til Hemsedal på hytta til farmoren til Christian der vi skal feire nyttår, og er her sammen med Heidi, Dimitrij, Olivia, Manuela og Bella. I kveld og i morgen kommer noen fler av venninnene mine og kompisene til Christian, så det blir fullt hus her <3 Elsker sånne hytteturer! 

Første familieturen og jentenes julebord

Forrige uke dro Christian, Wilma, Mio og jeg til Trysil. Vi var så heldige å få låne hytta til onkel og tanten til Christian, og var der faktisk en uke. Så deilig å komme seg litt bort og få kjenne ordentlig på vinteren. Dagene gikk i å gå tur, spise god mat, kos og Netflix. Så faktisk to hele sesonger mens vi var der haha. Noen som har sett Designated Survivor? Ble overrasket over hvor bra den er. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Verdens beste hund, Mio <3 Jeg var veldig redd for hvordan han skulle takle det "å dele" meg, siden han tidligere har vært veldig eiesyk på meg. Det er egentlig ikke så mange andre enn meg som får løfte han for eksempel. Det er jo faktisk ikke alle hunder som liker å bli løftet, så selvom hunden er liten og søt må ta hensyn til hva som er ok for den. Men Mio har oppført seg over alle forventinger overfor Wilma, og det virker som han beskytter henne på en måte og har veldig respekt for henne. Han legger seg gjerne ved siden av henne og hvis han går ALDRI på hennes ting. Hvis jeg kaster leken hans over baby-gymen, går han heller rundt enn å gå over. Det er virkelig fint å se, og jeg er så stolt av han <3  Kan lage ett eget innlegg om dette senere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Litt morsomt bilde av Christian og Wilma egentlig. Typisk at man får gulp over hele skulderen, og det ser dere Christian har her. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Prinsen <3

Vi dro hjem lørdagen fordi jeg skulle på jentenes julebord. Så stas å fikse seg ordentlig å være med jentene. Julebordet var hos bestevenninnen min, Lilav. Og alle jentene tok med seg mat slik at vi fikk en stor og ordentlig julemiddag. Det var pinnekjøtt, medisterkaker, julepølser, surkål og alt annet som hører til. Stemningen var virkelig på topp.

Etter klokken ble 23 dro vi ut på Vu i Hegdehaugsveien der vi møtte mange av follo-guttene. Så hyggelig å se alle igjen! Er ikke alle man ser så ofte lenger, men er alltid like hyggelig når man faktisk møtes. 

Heidi og jeg. Hvor heldig er ikke jeg som har en bestevenninne som gikk gravid samtidig som meg og som nå også er nybakt mor? Gleder meg så til tiden fremover sammen med henne og hennes familie <3

Lilav, Irmelin og Monica <3

Marie Mi og Monica <3

Nå er det helg igjen, og i dag reiser vi til mamma og pappa i Ås. I morgen er det pepperkakebaking der, før både jeg og Christian tar turen videre inn til Oslo. Vi har leid airbnb leilighet for natten og skal kose oss ute. Mamma og pappa skal da passe Wilma og Mio, så snille som de er <3

Sjefen i huset

Hei <3

Nå er det lenge siden jeg har gitt lyd fra meg her. Dagene og ukene går så fort. Det er sikkert mange som tror at man får god tid til å gjøre det man vil når man er hjemme med et barn. Men den gang ei.. Man blir derimot nødt til å gjøre ting når det passer for barnet. Når jeg skriver "når det passer for barnet" mener jeg at man kan for eksempel ikke bare fikse seg, gå ut av døra å kjøre av gårde. For at jeg skal kunne gjøre noe på dagtid når jeg har henne alene er det mye som må ordnes før vi drar. Først  og fremst må hun ha mat, som kan ta alt fra 15 minutter til en halvtime. Etter hun har fått maten sin, må hun ha ren bleie. Og man må ikke glemme alt som kan skje når man er ute av huset! Man blir virkelig nødt til å planlegge nøye. Så alltid før jeg går ut av huset går jeg gjennom en sjekkliste i hodet mitt av ting som vi trenger for at hun skal ha det bra utenfor huset. Da er det for eksempel ting som bleier, ett skift, flasker, Nan, kokende vann på termos, allerede kokt kaldt vann (som jeg kan blande slik at temperaturen blir riktig), stellematte, kluter, smokk, våtservietter .. Listen er veldig lang. Så som dere skjønner er det ikke bare for meg å kaste meg rundt å dra hjemmefra. Vi har jo også en hund som trenger mat, vann og tur før jeg eventuelt kan dra. Når det skal sies er han ofte med uansett hvor vi drar. Lurer han med til og med på cafe, selvom det ikke er lov. Men mamma-hjertet mitt klarer ikke alltid la han være alene <3 

For en liten stund siden hadde bestevenninnen min Anne Marthe eksamen, og med tanke på at hun går journalistikk ville hun lage en sak om hvordan det er å være småbarns-mamma. Hun sov derfor hos oss hele uken, og tok bilder i vanlige situasjoner her hjemme. Veldig gøy å se hvordan en dag hjemme hos oss ser ut, sånn uten å være forberedt på bildene. Noen av bildene finner dere under. 

Det er alltid en liten utfordring å få tid til å fikse seg ordentlig før man skal dra, fordi det er så mye annet som skal gjøres. Jeg prioriterer ikke å sminke meg, det har jeg egentlig aldri gjort heller. Sminker meg kun hvis jeg skal i bursdager eller gjøre noe spesielt. Men noe jeg prioriterer er håret. Det er fordi jeg har tape extension og mitt eget hår har litt fall i seg. Så for at det skal gli naturlig i hverandre, retter jeg litt på håret. 

Wilma har hatt en del vondt i magen, så vi har gått til behandling med henne. Heldigvis er det mye bedre nå, og det virker som behandlingen virkelig har hjulpet. På bildet over har AM tatt bilde på vei fra behandlingen. 

Dette bildet syns jeg er så fantastisk. Wilma elsker å bade, men er (selvfølgelig) litt engstelig. Det tenker jeg er en naturlig refleks for mennesker som ikke har så lang livserfaring. Så her ser man at hun klamrer seg fast til meg, og jeg føler man ser litt hvor sterkt ett bånd mellom mor og datter er og hvor stor tillit en liten jente har til foreldrene sine. 

Fine lille gullet. Hun er helt perfekt. 

Jeg veide 70 kg og er 159 høy

Det har vært 9 lange måneder. 

Man sier gjerne at 9 måneder ikke er noen ting i forhold til det livet man får sammen med barnet, og at det er verdt det. Mange sier også at de har helt glemt hvordan det var å være gravid. Jeg tviler ikke på at det er verdt det (For det er det), men jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å glemme disse 9 månedene. Å si 9 måneder blir kanskje feil, for problemene for meg startet ikke før jeg var litt på vei. Som jeg har nevnt tidligere har jeg gjennom svangerskapet slitt med bekkenløsning og mye annet. Og det at kroppen min ble så ufattelig tung og stor var også en enorm belastning.

Jeg har alltid vært liten og nett.

Før jeg ble gravid veide jeg meg sjelden, eller nærmere bestemt aldri. Dette er fordi jeg aldri har brydd meg om vekt, men heller satt pris på en stram og fin kropp. Når det er sagt, veide jeg ca 50 kg. Når man er gravid går man (selvfølgelig) opp i vekt. Det er naturlig og det ville vært skremmende om man ikke gjorde det. Livmoren utvider seg, babyen tar plass, blodmengden blir større og man kan få mye vann i kroppen. Det er kanskje vanlig å gå opp 10-12 kg, men jeg gikk opp nesten 20 kg. Disse 20 kiloene var veldig tunge å bære på, det gjorde nesten vondt. Jeg følte ett press i hele kroppen. Dette var pågrunn av mengden vann jeg hadde i kroppen. Leggene, lårene, armene og til og med leppene ble enormt hovene.  

På bildet over var jeg 13 uker og 2 dager på vei. Jeg hadde da allerede gått opp noen kg, men kroppen var fortsatt lett å bære på. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Dette bildet ble tatt akkurat 1 uke før fødselen, og her var jeg virkelig stor.. Det å gå fra å veie 50 kg til 70 kg på bare noen måneder er virkelig ikke en spøk. Det slet meg ut både fysisk og psykisk. 

Jeg gråt på vei til og på vei hjem.

Rett etter bildet over ble tatt, dro jeg på innflytningsfest til venninne. Jeg ville gjerne dra på det, siden jeg de siste ukene ikke hadde følt for å være så mye utenfor huset og min komfortsone. Derfor ville jeg gjerne se vennene mine og være litt sosial. Men på innflytningsfest skal man jo gjerne være litt fin, og det ville jeg også være. Så jeg prøvde å finne noe å ha på meg. Det var lettere sagt enn gjort, siden ting som hadde passet meg tidligere i graviditeten ikke passet lenger. Jeg følte meg så utilpass med meg selv og følte at jeg ikke kjente igjen kroppen min i det hele tatt. Kroppene våres blir jo på en måte et "hus" som man gjerne skal trives i, og følelsen av å ikke trives i det "huset" er ikke god. Jeg skulle virkelig ønske at jeg trivdes med å være gravid og at jeg nøt kroppen jeg hadde litt mer. For jeg syns gravide damer er veldig flotte og pene og har alltid syns det, inntil jeg var der selv.. Det kan ha noe med at jeg er så lav og at magen ble så vanvittig stor. Og at jeg da syns det var ekstra vanskelig. Likevel fant jeg tilslutt noe å ha på meg og når jeg da skulle dra hadde jeg tårer i øynene. Jeg sa hadet til Christian, og kjørte til innflytningsfesten. Jeg gråt hele veien, men prøvde å skjerpe meg når jeg møtte vennene mine. Men når jeg så de, og følte litt på normaliteten, gråt jeg enda mer. Dette var sikkert fordi jeg kjente på denne normaliteten, men følte meg så annerledes fra de. Det var ikke lenge jeg var der, før jeg ikke klarte mer og dro hjem. På vei hjem gråt jeg enda mer og så ut som en vaskebjørn da jeg kom hjem. Så snill som Christian var, hadde han tent lys, kjøpt inn godteri og potetgull som jeg liker og gjort klar en film. Da følte jeg meg heldigvis 1000 ganger bedre.

Her ser dere hvor hoven jeg var. Ikke bare var det ikke så pent å se på, det var virkelig vondt. De nederste bildene er fra i dag, så der kan dere se hvor stor forskjellen er. 

I dag er 3 uker siden fødselen, og jeg har allerde gått ned 16 kg. Jeg veier nå 54 kg og føler meg så enormt bra. Magen er fortsatt ikke helt trukket sammen, men det kan ta tid. Mange sier at kroppen trenger et helt svangerskap (9 mnd) på å komme seg tilbake der den var. Den har tross alt brukt 9 mnd på å skape et barn og forandre seg. Derfor er jeg så utrolig fornøyd med hvor mye den har trukket seg tilbake allerede. Jeg passer så og si inn i alle klærne mine, men jeg vet ikke helt hvor komfortabel jeg er med å gå i alt riktig enda.. Magemusklene er jo ikke tilbake, magen er enormt myk og den stikker fortsatt litt ut. Så mage-toppene jeg ofte gikk i før, venter jeg nok med til magen er stram og fin igjen.  

Som dere kanskje skjønner er jeg mye lettere til sinns nå, og har hatt det helt fantastisk disse 3 ukene. Vi har ikke fått så mye søvn, siden Wilma sover mest på dagen og er mye våken om nettene. Men vi storkoser oss sammen med henne likevel <3 Hun vokser for hver dag og jeg merker at jeg blir bare mer og mer avhengig av henne <3 

Selvmord er det verste som kan skje en familie

Akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme, hører på musikk og prøver å skrive et blogginnlegg om noe av det verste jeg har vært gjennom i hele mitt liv. Jeg kjenner tårene presse på, noe jeg ofte kjenner de gjør hvis jeg hører rett sanger eller noen sier noe som minner meg om det. Jeg har aldri skjult hva jeg har opplevd og hva som har skjedd, men det er få personer som vet akkurat hva som skjedde og hvor mye det gikk inn på meg. 

21.November 2009 tok storesøsteren min livet sitt. 

Birgit og sønnen hennes, Leon.

Birgit og jeg hadde noe spesielt. Noe ikke alle kan skjønne. Vi var halvsøstre, men for oss var vi helsøsken. Jeg har aldri hatt helsøsken, så halvsøsken for meg blir som helsøsken hvis dere skjønner. Forholdet vårt gikk fra at Birgit syns det var stas å få lillesøster og hun stilte så opp for meg som en baby til at jeg så utrolig opp til henne. Jeg lånte de høye helene hennes, hun sminket meg og gav bort sminken sin til meg. Men forholdet vårt ble bare enda bedre jo eldre jeg ble. Det var hun jeg gikk til hvis det var noe, og jeg kunne fortelle henne alt. Jeg var 16 år da hun valgte å gå fra oss, og det å miste søsteren sin og sin bestevenn var veldig tøft for unge hormonelle meg. Jeg begynte å miste konsentrasjonen min, så jeg måtte stå i hardt for å få det til på videregående skole. Det var en periode jeg ikke klarte å la mamma og pappa dra i butikken uten at jeg kunne være med, fordi jeg var så utrolig redd det skulle skje noe med dem. Jeg likte meg egentlig best hjemme, der alt var trygt og jeg hadde kontroll på familien min. Etterhvert gikk dette over, og jeg "lammet" kanskje sorgen mer ved å dra mye ut og være på farta. Da slipper man jo å tenke.. 

Birgit og broren min, Jostein.

Jeg kommer ikke til å gå inn på hva som skjedde eller hvordan den tiden var. Grunnen til at jeg skriver om det nå er fordi nå som jeg har fått en datter plager det meg veldig. Jeg drømmer om henne, mer enn noen gang. Jeg har alltid hatt drømmer om henne, men nå er det nesten hver natt. Det kan ha noe å gjøre med at jeg sårt skulle ønske hun var her nå som jeg har blitt mamma. Birgit hadde vært en helt super tante og jeg vet hun ville vært enormt støttende. Noe hun var som person. Hun hadde stilt opp for meg på en måte ingen andre klarer. Så drømmene mine tror jeg er underbevisstheten min som prosesserer er slags form for sorg.  

Birgit og sønnen hennes Leon.

Drømmene.

En av drømmene jeg har hatt starter med at vi er 3 år tilbake i tid før hun døde. Men at jeg allerede har opplevd sorgen og vet hva som kommer til å skje. Men jeg kan jo ikke fortelle henne det, følte jeg i drømmen. Når jeg da ser inn i øynene hennes, skjærer det i hjertet og jeg begynner å hyl gråte. Det er rart at man sier at "man får vondt i hjertet", for det er virkelig sånn. Det gjør fysisk vondt i hjertet og man har vanskeligheter med å puste. 

Birgit og pappaen vår <3

Det er ikke den eneste drømmen jeg har hatt. Jeg har også drømt at jeg finner henne på et av soverommene i huset og blir helt i sjokk. Men etter hun forklarer hvorfor hun har vært borte så lenge, hva som skjedde (alt hun forklarer er uklart) og at hun har vært der hele tiden gir alt liksom mening. Jeg tenker i drømmen at "selvfølgelig er det det som har skjedd" og får en enorm lettelse i hele kroppen. Det å våkne fra den drømmen da, er helt forferdelig.. Det er ikke den beste måten jeg kan starte dagen på. 

Dette er to av mange drømmer jeg har hatt.

Broren min, Birgit, jeg og Bestemor.

Selvmord etterlater de nærmeste med mange ubesvarte spørsmål og en dyp sorg. Jeg mener ikke at det er egoistisk, fordi personene som gjennomfører det har det virkelig vondt med seg selv og de vet kanskje ikke en annen utvei. Det er likevel det som kan gjøre det så vanskelig for de etterlatte, fordi de gjerne ville gjort noe. Kunne man gjort mer for personen? Gjorde man noe feil? Det er uendelig mange spørsmål man stiller seg selv. Men når det gjelder Birgit er det noen ting jeg vet. 

Hun var en utrolig sterk jente med bein i nesa. Det var ikke noe hun ikke klarte, og tross mye depresjon hadde hun livet mer på stell enn de fleste. Hun var verdens beste mamma for sønnen sin. Han hadde alt han trengte, pluss litt ekstra. Forholdet deres var unikt. For resten av familien hennes var hun et slags "ledd" som jeg føler holdt oss sammen. Hun stilte opp for alle. Rundt middagsbordet var hun den som holdt samtalen i gang og hadde alltid gode og sterke temaer å ta opp. For Birgit var veldig reflektert, kanskje mer reflektert enn det som var til hennes eget beste. Jeg prøver å fokusere på disse tingene, og den storesøsteren jeg husker. Ikke de tingene som jeg vet jeg aldri vil få svar på. Men det er klart en stor utfordring. 

Jeg savner henne. Jeg savner de store blå og gode øynene hennes og hennes beroligende stemme. Den kunne jeg trengt nå <3 Tenk at det snart er 8 år siden jeg mistet henne. 

Vi har bestemt oss for navn

Når du får en baby og skaper en ny verdensborger vil man veldig gjerne ha et navn man føler representerer mennesket. Et navn man håper hun/han blir fornøyd med senere i livet og et navn man selv syns er fint. Vi har syns det har vært veldig vanskelig å komme frem til navn, fordi vi begge hadde så forskjellige ønsker. Christian ville gjerne ha et fint enkelt navn og jeg ville først og fremst kalle opp etter familie, men var også innom litt "spesielle" navn. Jeg har vært innom navn som Maren Dorothea som tip-oldemoren min het og Alvilde som oldemoren min het. Dette var navn ikke Christian var fornøyd med, som jeg kan skjønne siden det er litt spesielle navn. Jeg liker de, men det er kanskje fordi jeg føler en tilhørighet til de. Jeg begynte derfor å søke litt utenfor min komfortsone og fant navn jeg også likte godt. Noen av disse navnene var Aria, Hennie, Hermine, Filippa... Listen var egentlig veldig lang. Men navnene som var riktig for meg, var ikke riktig for Christian. 

Hun er sterk og bestemt.

På sykehuset fant vi fort ut at hun er en sterk og bestemt liten jente som vet hva hun vil. De sa derfor på sykehuset at det ikke var tvil om at hun måtte ha et sterkt navn. Det var da egentlig jeg bestemte meg for et navn vi begge har snakket om faktisk hele veien. 

Vilje, ønske og beskyttelse. 

I sommer døde oldemoren til Christian, Marie. Hun ble 99 år gammel, og rakk akkurat å få vite at hun skulle bli tip-oldemor, men rakk dessverre ikke møte henne... Marie sin mann het Willy, og sammen hadde de hytta Wilma som nå farmoren til Christian har. Wilma er navnet etter begge oldeforeldrene til Christian Wil(ly)Ma(rie). Det betyr vilje, ønske og beskyttelse. Det er perfekt for henne og for oss. Så nå har hun et navn og en helt egen identitet. Wilma Kroken Magelssen <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Wilma og Mio <3

KL 1427 09.10.17

I dag for en uke siden skjedde det. Kl 1427 mandag 09.10.17 ble lille Mini født. 

Jeg har ikke postet noen ting på instagram, snapchat, bloggen eller facebook på en uke, fordi jeg har trengt tid på å komme meg. Trengt tid på å bli kjent med situasjonen og med henne. Men nå, en uke etterpå, følte jeg jeg ville dele med dere ♥

Riene startet søndag ca kl 0930. Jeg våknet med magesmerter, og det gikk ikke over. Jeg har gjennom hele svangerskapet hatt mye vondt i magen, så jeg tenkte at det bare kunne være det. Men det ble bare sterkere og sterkere, så jeg ringte tilslutt fødeavdelingen. Vi dro så til Ahus for å sjekke om det var tilfelle og hvor langt det eventuelt hadde kommet. Det hadde ikke gått så langt, men fødselen var i gang. Siden det ikke var kommet så langt ble vi sendt hjem igjen. Kl var da ca 1330. Etter vi kom hjem og jeg følte jeg kunne, ringte jeg/sendte melding til de nærmeste for å informere. Jeg sa ikke noe tidligere fordi jeg ville ikke gi falske forhåpninger hvis det ikke var i gang. Når jeg da hadde sagt i fra til de nærmeste, var det bare å vente. Og til dere jenter, mensensmerter er INGENTING. Jeg har tidligere hatt ganske sterke mensensmerter, men rier... Det er en helt sinnsyk smerte jeg ikke klarer å forklare. Timene gikk med denne smerten som kom ca hvert 5 minutt og varte i ca 1-1,5 min. Ca kl 2130 dro vi tilbake til sykehuset. Det hadde fortsatt ikke kommet langt nok, og da begynte jeg å bli desperat og sliten. Jeg kjente tårene ligge der, for jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom natten med disse smertene. De gav meg Paragen Forte for at jeg hvertfall skulle få noen timer på øyet før jeg kom tilbake. Men med en gang vi gikk ut av sykehuset kom smertene på et helt annet stadie. Vi dro fortsatt hjem og jeg tok smertestillende. Men ingenting hjalp. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og riene begynte å vare i 3 minutter og det var mye kortere mellomrom. Men jeg turte ikke ringe inn igjen, fordi jeg følte jeg igjen ville bli avvist av sykehuset. Mens jeg sto i dusjen for å lindre med varmtvann, kom Christian inn og sa vi måtte dra. Min første reaksjon var "JEG KLARER IKKE". Fordi tanken på det å gå ut av dusjen og ha disse smertene på "den lange" bilturen var helt uaktuell. Christian fikk meg likevel ut og hjalp meg med å kle på meg og tok med det nødvendige. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kl 0130 ble jeg lagt inn på sykehuset. Det var rett før jeg kunne få epidural, noe jeg lenge hadde bestemt meg for at jeg ville ha. I mellomtiden fikk jeg lystgass noe som lindret en hel del det også. Jordmoren jeg hadde var kjempe flink, og jeg følte meg sett og tatt vare på. Sånt er veldig viktig. Kl 0430 kunne jeg endelig få epiduralen og det ble en helt annen opplevelse. Jeg fikk litt søvn, klarte å spise og følte generelt at jeg fikk mer energi. Jeg kom meg gjennom natten og dagen og etter å ha presset i 50 min med helt sinnsykt lange rier, kom bebbis kl 1427. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun er en frisk liten jente som veide 3650 gram og var 50 cm lang. Hun har allerede en personlighet. Hun er sterk, bestemt og kosete. Var veldig hyggelig å se henne første gang, og denne uken har også vært uvirkelig, minneverdig og herlig <3 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gleder meg til flere oppdateringer <3

xx Nora

Svangerskapsforgiftning?

Hei <3

I dag har jeg vært i god form, noe som var veldig deilig. Jeg føler jeg har stresset så mye den siste tiden, at hele kroppen har blitt helt utmattet. Men i dag sov jeg lenge, spiste god frokost og var med på familiemiddag med Christian. Dagen har vært rolig, slik jeg føler at den skal være dagene før fødsel. 

Det var da jeg var på helsestasjonen på tirsdag jeg fikk en liten oppvekker og tenkte at jeg må ta det roligere. Jeg hadde høyere blodtrykk, føttene mine var hovene (noe de har vært den siste tiden), det har vært sukker i urinen og jernlagret mitt bare synker og synker. Jeg skal tilbake i morgen for å ta blodtrykket og levere urinprøve, siden jeg fikk ikke tatt urinprøve sist jeg var der. Jeg ble veldig usikker på om jeg kanskje hadde svangerskapsforgiftning. Jeg tror ikke det, siden jeg har ikke hatt noen plager før.. Men man kan aldri være for sikker, så blir bra å dobbelsjekke i morgen. Jernlagret er noe jeg prøver å gjøre noe med, og tar jernkapsler daglig. Vil jo helst ikke besvime under fødsel. Jeg har aldri vært flink til å høre på kroppen min, men nå føler jeg det er veldig viktig. Derfor har jeg bestemt meg for at de siste dagene nå skal jeg sette meg selv først, og det er det ikke alltid jeg gjør. Men siden kroppen skal gjennom en ganske stor påkjennelse, føler jeg at jeg blir nødt til det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Godklumpen min <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jeg bestillte foresten ny jakke for litt siden, og syns den er så fin og deilig. Eneste er at siden det er strutsefjær røyter den ekstremt mye.. Og jeg får den ikke igjen enda pågrunn av magen, men det er heldigvis ikke lenge til endrer seg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er det kvelden for meg og oss. Skal bare se litt på Suits før jeg legger meg i sengen. Er så avhengig av å koble ut med en serie før leggetid, så det er fast rutine her. God natt til dere <3

xx Nora  

En vognpose laget av bestemor

Jeg har skrevet på bloggen før at jeg egentlig ikke ønsket meg barn nå, men at jeg ville ha det en eller annen gang. Og jeg visste veldig godt hva jeg ville ha til det barnet jeg en gang skulle få. Som for eksempel barnevognen. Egentlig hadde jeg også bestemt meg for hvilken vognpose jeg ville ha, som jeg syns passet veldig til vognen. Men så kom mammaen til Christian med et forslag. Hun gikk da på et skinnkurs hvor de brukte saueskinn osv til å sy votter, tøfler og mye annet. Hun hadde derfor lyst til å sy en vognpose til barnebarnet sitt. Og når jeg så bilder av hvordan hun hadde tenkt det ut, ble jeg helt frelst! Det var ikke lenger den vognposen jeg hadde sett for meg som var perfekt, det var den Hilde skulle lage med kjærlighet og omsorg. Jeg syns den passer bedre til vognen enn noen annen vognpose. Det er nesten så jeg har lyst til å bruke den selv, siden den ser så god ut. Ikke minst er den veldig fin! Jeg syns vi i Norge er så heldige som har så gode tradisjoner med ullgensere og bunader, men jeg føler også det er enn tradisjon med saueskinn. Mini er derfor så heldig som har fått nytt strikketøy av oldemoren sin, vognpose, tøfler og votter av bestemoren sin, heklet teppe av tante Silje, arvet strikketøy av meg og mamma og kommer til å arve bunaden jeg brukte når jeg var liten. Slike ting er i alle fall noe jeg alltid har satt enormt pris på, så det er jeg sikker på at henne kommer til å gjøre også <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ser så deilig og varmt ut!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vognposen kan også kneppes helt ut. Da kan man bruke det til andre ting etter at det har vært brukt som vognpose. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Det går også an å bruke vogn-tepper å legge slik som på bildet.

 

Christian, Mini og jeg er enormt heldige som har fått en så fin og omsorgsfull gave ♥ 

 

xx Nora

Barnerommet er ferdig

Endelig kan jeg puste litt ut. Alt er så og si på plass til lille bebbis kommer.

Jeg har jo stresset en del med å få alt på plass, fordi det er så sinnsykt mye man trenger til en ny verdensborger. Christian har vært veldig opptatt siden jobben hans er sesongbasert og det har vært sesong for salg av thujaer disse månedene. Og når man er daglig leder krever det lange dager og mye arbeid. Jeg som derimot har vært mye hjemme, har derfor ordnet det meste. Det har vært veldig gøy, for da har jeg hatt noe å drive med. Men det har også vært litt slitsomt, så det å være i mål er veldig deilig.

Jeg er veldig fornøyd med barnerommet og tror det kan bli en fin plass for Mini. Det eneste jeg føler mangler til rommet er leker og bøker. Men jeg tenker at det er ikke noe hun kommer til å ta i bruk med en gang uansett, så det får vi ta litt etterhvert. Møblene og tingene som er der er jeg i alle fall kjempe fornøyd med, og er faktisk en tanke bak alt som er kjøpt inn. Jeg har også laget noe av det selv, som sikkert kommer til å bety ekstra mye. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jeg har "visket" vekk skriften som er over stellebenken fordi der står navnet vi egentlig hadde tenkt til å gi henne. Eller jeg hadde egentlig bestemt meg for det, også fikk jeg lov av Christian å kjøpe bokstavene siden det ikke var så dyrt å kjøpe nye. Men nå er jeg veldig usikker.. Er ikke så lett å bli enige om noe så viktig. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Den dere ser som henger ved siden av stellebordet har jeg sydd selv. Jeg hadde sett for meg noe sånt i hodet, fordi jeg tenkte det ville være kjekt å ha ved siden av stellebenken. Der kan man alltid ha bleier, kluter osv i lommene. Derfor var det ganske enkelt når jeg først skulle sy den. Jeg brukte restene til gardinene vi har på soverommene i huset, sydde de sammen også ble resultatet som dere ser på bildet. Resultatet ble jeg veldig fornøyd med, og jeg tror vi kommer til å ha stor bruk for den!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Når jeg var liten, hadde jeg plakater av vinterfugler og sommerfugler på rommet, og jeg syns det var så fint og koselig. Jeg føler jeg lærte mye av det også, og vet pågrunn av de forskjellen på mange fugler. Rart hvordan ting man lærer i så ung alder kan sitte så godt. Så når jeg fikk denne plakaten i ett blad jeg fikk på helsestasjonen, var det ikke tvil om at jeg skulle henge det opp på barnerommet!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Stjerene under elgehodet er også noe jeg har sydd selv.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA For å matche gull-stjerene jeg sydde, kjøpte jeg gull-papir og klipte til stjerner. Syns det var veldig søtt å ha noen steder på rommet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA De første månedene kan jo ikke babyen sove alene, så vi har fått en veldig fin krybbe på rommet vårt. Hun kunne vel forsovet sovet i sengen vår også. Men jeg har hørt så mye skummelt om at man ikke kan sove inntil en baby, siden temperaturen for babyen blir for høy. Jeg er også redd for at Christian eller jeg skal rulle på henne.. Så derfor var det en fin løsing med krybbe på rommet. For noen dager siden gikk jeg også til innkjøp av en musikk-uro, slik at hun kanskje sover bedre med den. Vi skal jo ikke alltid være på rommet sammen med henne, og da kan det være fint å ha den å sovne til.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Håper dere syns rommet var like fint som jeg syns!

xx Nora

Vi giftet oss i Vegas

Julen 2016-2017 dro jeg til Las Vegas sammen med Christian og noen venner av oss for å feire nyttår.

1. januar 2017 var det mange som fikk sjokk når de så på Facebook at Christian og jeg hadde giftet oss i Vegas. Mammaen min ble helt fra seg og lurte på hva jeg drev med. Hun hadde fått telefoner fra alle kanter. Mange ble urolige og tenkte at jeg hadde dummet meg ut, mens andre tok det veldig pent og syns bare det var morsomt. For det ikke alle visste, var at egentlig visste vi at vi kom til å gifte oss der. Det er noe vi hadde snakket om siden vi møttes. For Christian og jeg er egentlig to personer som elsker å gjøre litt ting ikke alle andre gjør. Jeg har kanskje alltid vært den "gærne" i venninnegjengen (inntil jeg ble gravid) som har funnet på ting venninnene mine ikke ville gjort selv. Og sånn er Christian også. Jeg har egentlig så mange historier som Christian og jeg har gjort sammen, men som jeg ikke vil dele på bloggen. Bryllupet er derimot noe jeg føler jeg kan dele.

Mange tror at det er en enkel sak å gifte seg i Vegas og at det sikkert ikke koster så mye penger. DER tok hvertfall vi feil. Bryllupet var for det 1 ikke billig og det var masse man måtte gjennom før man kunne dra på kapellet på et "drop in" bryllup. Det første vi måtte gjøre var å fylle ut masse informasjon på nettet. Når vi hadde gjort det kunne vi bestille time til kapellet. Men før vi kunne stille opp der måtte vi på rådhuset for å signere masse papirer. Når dette var gjort tok vi turen videre til kapellet hvor sermonien kunne starte. Det er jo selvfølgelig mye enklere og billigere enn et vanlig bryllup. Men etter filmer jeg har sett osv, har jeg tenkt at det bare er å gå innom. Det er det altså ikke. Jeg var veldig dårlig på reisen, fordi jeg hadde omgangssyken eller hadde blitt matforgitet, så jeg drakk ikke. Ingen av oss hadde drukket noe særlig slik som man ser på film, og det tror jeg var bra. Hvis ikke vet jeg ikke hvordan vi skulle klart å fullføre det haha. Men vi hadde i alle fall tungen rett i munn hele veien, så det gikk fint for oss!

Vi hadde prest, fotograf, gifteringer, blomsterbukett og alt. Det føltes skikkelig seriøst og det betydde klart mye for Christian og meg. Men når det skal sies gjelder ikke giftemålet i Norge eller noen andre land enn staten Nevada i USA. Hvis vi vil at det skal gjelde, trenger vi kun å sende inn noen papirer. Men det ble litt mye for oss når jeg ble gravid ikke så lenge etter vi kom hjem fra Vegas og vi skjønte at vi skulle ha barn. Så vi tenker at vi tar en ting av gangen, og vil ikke stresse med det. Det å få en baby er et stort nok skritt i seg selv.

Uansett betydde bryllupet der nede mye for Christian og meg, og ringene våres bruker vi den dag i dag. Det kommer også til å være en morsom historie å fortelle mini når hun blir eldre <3    

10 DAGER IGJEN

Hjelp, det er 10 dager igjen til termin.

Grunnen til at jeg sier hjelp er fordi jeg syns alt er så skummelt. Jeg gleder meg, men jeg gruer meg også. Jeg gleder meg fordi når det er over og hun er her, vet jeg hvordan hverdagen blir. Det blir en rutine, og jeg slipper å gå rundt å vente på alt. Jeg føler jeg har satt hele livet mitt på pause. Så når hun kommer "starter" det på en måte igjen, hvis dere skjønner. Jeg gruer meg også, fordi jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å takle det å ha en bebbis. Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å roe henne når hun gråter, jeg vet ikke hvordan nettene blir, jeg vet ikke hvordan det kommer til å være å gå i butikken, trille turer osv. Alt er så nytt, og sikkert helt fantastisk. Men jeg klarer ikke å se det riktig enda. Så som jeg sa, jeg gleder meg til livet mitt "starter" igjen og jeg vet hvordan livet mitt ser ut og kommer til å se ut fremover.

Nå føler jeg også at kroppen er tyngre enn noen gang. Og det er den også. Magen min er så sinnsykt stor, og den er i veien for absolutt alt. Jeg er på do 10000 (uten og overdrive) om natten, og bare det å reise seg fra sengen er vanskelig. Jeg slår til ting og folk med magen, haha. Fordi jeg er ikke vant til at den stikker ut på den måten.. Så da tenker jeg ikke over det når jeg snur meg. Men jeg begynner også å se en slutt på det, og gleder meg veldig til at kula er borte. Jeg har kjøpt masse nye klær som bare venter på at de skal passe meg også, det sier kanskje litt om hvor klar jeg er for å få tilbake kroppen min. Det er enormt vanskelig å kle seg når man har en så stor kule på magen, for ingenting passer. Så jeg ser lyst på mnd fremover hvor jeg kan føle meg komfortabel i det jeg går i + at jeg får en liten bebis å passe på <3

Knipset noen bilder i dag. Tenker at selvom jeg syns det er litt tungt og slitsomt nå, så kommer jeg sikkert til å se tilbake på det som noe fint. Da er det fint å ha en del bilder, når man så fort glemmer hvordan det var. Jeg er nå i uke 39, og som dere ser tror jeg ikke det går an å bli stort større haha.. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tightsen er foresten fra Run and Relax. Og de er så deilige å gå med spesielt nå. Anbefaler virkelig de til både gravide og ikke gravide. Liker at der er så høye i livet og har så mye stretch i. 

Nå skal jeg faktisk hoppe i dusjen og så fikse meg, fordi jeg skal på innflytningsfest. Ha en god lørdag videre <3 

xx Nora 

26.09.17

Jeg møtte som sagt Lilav etter lunsjen med Heidi, og det var utrolig koselig. Vi møttes på Løkka og bestillte bokstavlig talt litt tapas, fordi ingen av oss var veldig sultene. Var så deilig å få til å møte Lilav, siden det ikke blir så ofte som det en gang var. Lilav og jeg hang så sinnsykt mye sammen før, og fant på mye gøy sammen. I russetiden, jenteturer til Kos og Bulgaria og mange mange kvelder ute på "ranglern" som vi kalte det. Kommer til å ha de minnene for resten av livet. Men studier og jobb gjorde slik at det ble vanskeligere å finne tid, og etterhvert som tiden har gått har vi begge blitt litt mer "voksene" haha. Rart å si det, men vi har faktisk det. På hver vår måte. Når man da får tid til å møtes, settes det veldig pris på fra begge kanter <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei hjem plukket jeg opp noen "pompoms" jeg har kjøpt fra en på finn.no. Jeg har prøvd å bestille de fra aliexpress 2 ganger, men aldri mottatt de og heller ikke fått tilbake penger.. Så tenkte det var lurere å kjøpe fra en på finn. Jeg syns de er så fine og passer disse Louis Vouitton veskene mine veldig godt. Det var i utgangspunktet disse to veskene de var ment til, men kan godt hende jeg bruker de til flere av veskene mine. Det er ekte vaskebjørn pels, og de ser mer ordentlige ut enn de man feks kjøper på Gina Tricot eller Bikbok. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

xx Nora <3

Lunsj med Heidi

I dag møtte jeg Heidi på Bislett for å ta en lunsj. Vi hadde begge med macene våre, slik at vi kunne planlegge litt blogg. Heidi har jo hatt blogg over en lengre periode, og jeg syns hun har klart å få til balansen mellom en "mammablogg" og en "livstilsblogg" veldig bra. Bloggen hennes har ikke bare handlet om det å være en mamma, men også alt annet i livet hennes. Jeg syns det er ganske viktig og bra at man er seg selv selvom man er mamma og sikkert mye av hverdagen dreier seg om det. Vi fikk planlagt litt innlegg vi kan lage hver for oss, men også sammen. Er jo mye vi kan finne på nå fremover siden vi begge skal få en baby. Er deilig å ha litt planer fremover, siden hverdagen kan bli litt tom og kjedelig når man har så mye fritid. Det er jeg ikke vant til. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå skal jeg dra videre for å møte Lilav. Hun reiser til Roma i morgen, så blir koselig å se henne før hun drar <3

Dette har jeg aldri gjort før

Hei ♥ Håper alle har hatt en fin søndag.

Nå er det 2 uker igjen til termin, og dagene går så sinnsykt sakte. Jeg kjeder meg veldig mye, fordi jeg føler ikke jeg klarer alt jeg klarte før. Jeg føler heller ikke at jeg ser så bra ut, og sliter med hva jeg skal ha på meg hver dag siden jeg er så stor. Gjennom hele svangerskapet har jeg tenkt at man ikke skal la det å være gravid være i veien for å gjøre ting man vil, men nå føler jeg faktisk mer og mer på at graviditeten er ett hinder. Jeg tror mye av det er fordi jeg begynner å bli ekstremt sliten. Så nå er jeg veldig klar for at mini skal komme!

Likevel har jeg fått gjort litt i helgen. Fredag hadde jeg veldig vondt i ryggen, så jeg var bare hjemme og så på Bloggerene, The Kardashians og programmer jeg syns er litt stas. Så når lørdagen kom hadde jeg veldig lyst til å gjøre noe, jeg er jo egentlig en veldig rastløs person. Jeg kjørte hjem til Ås til mamma og pappa, der jeg hadde avtale om å møte Christian siden vi skulle sove på hytta hans i Drøbak. Han driver med ett prosjekt i Ås om dagen, så han hadde vært der hele dagen og da passet det fint og møtes hos mamma og pappa. Vi dro til Drøbak og hadde en fin lørdags kveld der.

I dag hadde jeg invitert broren min, sønnen hans, sønnen til søsteren min, mamma og pappa på fårikål. Det var veldig gøy å invitere familien på middag i huset, for det har jeg ikke gjort før. Følte meg plutselig veldig voksen, siden jeg er høygravid og inviterte på familiemiddag. Jeg har aldri lagd fårikål før, fordi jeg alltid har tenkt det har vært så vanskelig. Men det er noe av det enkleste jeg har lagd! Forklarer litt kort under bildene hvordan jeg lagde det, så kanskje det er fler som prøver seg :) Fårikål er noe jeg føler passer veldig inn på høsten. Har spist det hver høst siden jeg var liten. Men da hjemme hos mamma og pappa. Så var veldig hyggelig og endelig kunne invitere de. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Matvarene man trenger for å lage fårikål.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Det første jeg startet med var å smøre kjelen med smør og ha en liten klump med smør i bunn. Deretter la jeg lamme-kjøttet i bunn. Jeg strødde en spiseskje med mel, saltet og la helt pepper over kjøttet før jeg la ett lag med kål.

Jeg gjorde det samme over kålen. Strødde en spiseskje med mel, saltet og la helt pepper oppå. Dette gjorde jeg mellom alle lagene. Hvor mange lag man har kommer an på hvor stor kjele man har og hvor mye kjøtt og kål man har. Jeg varmet så opp 1,5 l vann som jeg hadde i kjelen. Dette kokte så i 3 timer, også var det ferdig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Mio <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ferdig fårikål klar til servering. Var så deilig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Broren min og Christian <3 

 

xx Nora 

Fødebagen

Det er ganske sykt, men det er kun 22 dager igjen til termin. Det er derfor anbefalt å pakke fødebag. Jeg har derfor pakket en fødebag til babyen, Christian og meg. Under finner dere en liste til de forskjellige bagene og hva jeg tror er lurt å ha med seg. Det er jo ikke sikkert jeg eller vi får bruk for alt, men jeg er en jente som liker å ha mine egne ting rundt seg, så tenker jeg gjør lurt i å pakke det jeg selv føler jeg trenger i en situasjon som er så ny og "skummel". 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fødebagen til Babyen: 

- 4 bodyer

- to bukser

- Sokker

- Lue

- Hjemreise antrekk

- Pledd. Jeg har pakket to pledd. Ett helseteppe i bambus og teppet Silje har heklet til henne. 

- Bamse. Vi har enda ikke kjøpt en bambse vi liker, så denne må vi pakke med litt senere. Syns det er så koselig hvis hun har en bamse som hun elsker og hun har hatt den helt siden hun ble født. Så det kan ikke være hvilken som helst bamse. 

- Smokk. Er ikke sikkert man trenger det, men jeg vil være forberedt hvis det trengs. 

- Smekker

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA Her er hjemreise antrekk hennes <3 Mormoren til Christian har strikket det, så det er litt ekstra hyggelig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fødebagen min:

- 3 stykk Amme Bh. Jeg har kjøpt mine amme bher på hm. Jeg har kjøpt noen som sitter litt ekstra godt, men også noen som er litt mykere og ikke så mye støtte. Dette er mye fordi jeg har hatt så mye halsbrann og det gjør vondt hvis jeg har noe som strammer over tid. 

- 4 jente boxere. Enn så lenge har jeg kun kjøpt inn to fordi utvalget har vært så lite på butikken. Jeg bestemte meg for å kjøpe inn store (for meg) jente boxere som jeg kan ha med meg. Fordi jeg har hørt at trusene du får på sykehuset ikke er de mest komfortable. Jeg bruker egentlig xs/s i truser, men kjøpte nå M siden det sikkert er godt å ha litt å gå på. 

- Tøfler

- Morgenkåpe

- 2 Joggedresser

- 2 enkle singleter (ammesinglet hm)

- Ammeinnlegg

- Gode joggesko

- Reisehjem antrekk. Dette har jeg ikke bestemt meg for enda.. Mye fordi jeg er veldig usikker på hvordan kroppen min kommer til å se ut etter fødsel, og jeg syns derfor det er vanskelig å pakke noe å reise hjem i som jeg vet kommer til å passe. Det er jo mulig at fortsatt kun får på meg klærne jeg kan bruke i dag, og føler kanskje at hvis jeg pakker ett antrekk jeg har sett for meg for og så ikke får det på meg.. At jeg kan bli veldig skuffet. 

- Toalettsaker. Dette har jeg ikke pakket enda, fordi dette er jo ting jeg bruker hver dag. Men har sendt listen til Christian om hva toalettvesken skal inneholde. Så hvis jeg ikke får pakket selv, gjør han det for meg. 

- Hårføner og rettetang. Er ikke sikkert jeg får bruk for dette. Men det er noe jeg bruker hver dag, så jeg vil ha muligheten til å kunne fikse meg hvis jeg vil og får tid. 

- Mobillader

- Kamera

- Mac + lader

- Fødselsbrev. Jeg har skrevet et "brev" med hvordan jeg ønsker det skal være under fødselen, sånn hvis jeg ikke klarer å få det frem selv. Hvis noen ønsker, kan jeg godt lage ett eget innlegg om dette. 

- Ammesalve 

- Ullsokker

- Vannflaske

- Kjeks osv. Dette er noe jeg pakker til fellesskapet. Vi vet jo ikke hvor lang tid det kommer til å ta, eller hvor lang tid vi kommer til å være på sykehuset. Så forsterkninger er viktig å ha med!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Christian sin fødebag:

- 2 t-skjorter

- Joggebukse

- Joggebukse skjorts. 

- 2 hettegensere

- 4 boxere

- Reise hjem antrekk

- Toalettsaker

- Mac + lader

- Mobillader

- Vannflaske

 

Her ser dere foresten et skjermbilde fra apen "preglife" som jeg har hatt gjennom hele svangerskapet. Den er veldig grei, fordi jeg får holdt følge med hvor langt jeg er på vei, hvilken mnd jeg er i etc. Man har også en oversikt over ca hva som skjer de forskjellige ukene med både barnet og deg selv. Sånn en ca oversikt over hva babyen veier, hvor lang den er  og hva som er ferdigutviklet. Det har vært veldig morsomt å følge med på!

Surprise Heidi

I går arrangerte vi babyshower for Heidi og hun ble utrolig overrasket! Det var gøy å se og ta en del av. Heidi har termin 8 November, så det blir tett mellom våres små jenter. Det er enormt hyggelig å kunne dele opplevelsen av å være gravid sammen med bestevenninnen sin, men også det at vi får barn som er så nære i alder. Heidi har jo en datter fra før av som er 3 år, så det blir ganske tett mellom de også.

Dagen i går var vellykket og jeg er kjempe fornøyd med det vi jentene klarte å stelle sammen for Heidi <3 Det er utrolig hvor mye man kan glede andre med slike ting. Det varmer!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

FINDINGS MED DE BESTE

God morgen <3 

Etter jeg la ut innlegget om babyshoweren i går, fikk jeg på en rar måte litt energi og fikk lyst til å prøve å blogge mer igjen. Det begynner å bli en liten stund siden Findings festivalen var på Bislett stadio, men tenkte likevel å lage ett  innlegg om det.

Dagen startet jeg med å dra til Anne Marthe for at vi skulle fikse oss sammen. De tidligere årene på Findings har jeg følt meg veldig bra, så det var litt viktig at jeg følte jeg så bra ut i år også. Selvom jeg er gravid. Derfor var det veldig deilig å fikse seg i den gamle leiligheten min sammen med bestevenninnen min, slik som vi har gjort 1000 ganger før. Vi fikset håret, sminket oss og kledde på oss de avtale klærne før vi tok turen videre til Marte W på St.Hanshaugen. Der var fler av jentene som også skulle på Findings og vi koste oss masse sammen før vi gikk bort på festival området.

AM og jeg hadde Cabbana billetter siden Christian hadde ordnet Cabbana, da kunne vi være overalt på festivalen hvis vi ville, men hadde også ett fast sted å sitte. Det følte jeg var veldig viktig for meg, for jeg er og var tross alt høygravid. Det var veldig stats å være der, men etterhvert ble jeg så sliten og fikk så vondt i magen at jeg dro hjemover. Slik som jeg var tidligere ville jeg ikke brydd meg om det og bare kost meg videre, men nå er det veldig viktig å lytte til kroppen sin. 

                       Mine aller beste <3 Roomie og BabyDaddy

Jeg hadde en kjempe fin dag, og er så glad jeg fikk være med å oppleve dette selvom jeg er gravid. Jeg har full respekt for jenter som ikke vil dra på sånt når de er gravide, men jeg føler det må være lov å gjøre det også. Hvis man vil og kan. Jeg har skrevet litt om det tidligere, men jeg får veldig mye blikk når jeg er ute på sånt. Jeg skjønner det jo, er jo ikke hele tiden man ser en jente med så stor mage på ett utested eller en festival. Men så lenge jeg ikke drikker og hører på kroppen min, er det helt opp til meg hva jeg vil være med på og ikke. Alle mennesker er forskjellige, og det er også jenter som er gravide. 

 

xx Nora <3

Bildedryss fra babyshower

I går hadde jeg en fantastisk fin dag. 

Den startet med at vi våknet opp på hytten til Christian i Drøbak siden vi hadde sovet der fra lørdagen. Vi spiste og koste oss, og dro tilslutt hjemover. Da jeg kom hjem hadde venner og familie samlet seg og ordnet i stand en babyshower for meg. Jeg ble så vanvittig glad og tror at det kun var ørene mine som stoppet smilet mitt. Jeg er heldig som har så mange fine og snille mennesker rundt meg <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter alle hadde dratt hjem, var jeg ekstremt sliten. Når Christian da kom hjem igjen, sovnet jeg i to timer før jeg orket å stå opp igjen. Det er jo kun 29 dager til termin, så kroppen min er sliten. Når jeg våknet igjen, hadde Christian satt opp vuggen jeg fikk i gave av mamma og pappa og ryddet en del. Det var deilig. Jeg fikk da så lyst til å legge frem gavene jeg fikk og vise det frem til dere. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Av bestevenninnen min Silje som jeg har kjent siden jeg var liten, fikk jeg et heklet teppe. Det kommer Mini til å ha resten av livet og betyr så mye når det er laget for hånd. Silje har også laget til Mio for noen år siden, så da har de ett hver <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Operere i magen når man er gravid

Som jeg har nevnt for dere tidligere har ikke denne graviditeten gått helt smertefritt. Mini har hatt det bra hele veien, det er vel egentlig bare kroppen min som ikke har taklet alt like bra. 

Det startet med at jeg la meg på torsdags kveld, og merket at jeg hadde litt vondt i magen. Det var en smerte som kjentes litt ut som sult og at det ville bli bedre om jeg bare fikk spise litt. Men smerten gav seg ikke og ble bare sterkere og sterkere. Det kjentes ut som mensensmerter, men som var helt øverst i magen. Etterhvert ble smertene så ille at jeg klarte ikke ligge i sengen. Jeg ble helt desperat og badet i badekaret flere ganger, fordi jeg følte det varme vannet kunne lindre. Fortsatt ble det ikke bedre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Planen på fredagen var egentlig å dra på 3D ultralyd kl 0900, for og så ta turen til Slottsfjell og Tønsberg. Vi hadde bestillt billetter og ble enige om at jeg skulle kjøre hjem natt til lørdag, siden vi ikke fant ledig hotellrom. Det var derfor ganske viktig at jeg var ganske uthvilt, siden det skulle bli en ganske lang dag. Derfor ble jeg mer og mer stresset jo mer klokken ble. Og når klokken ble 0700 ringte jeg legevakten der jeg bor. De sa de ville dratt på 3D ultralyden som jeg skulle på kl 09, for og se om de fant noe. De hadde ikke utstyret til å se gjennom ultralyd selv. Etterhvert våknet Christian og gikk tur med Mio for meg, mens jeg lå rett ut på gulvet i foster-stilling. Da vi fikk dratt sa Christian at han syns jeg burde ringe Aleris, som alltid kan ta en i mot uten ventetid. Når jeg ringte de, sa de at de syns jeg skulle ringe Ahus med en gang siden jeg var så langt på vei. Jeg ringte da Ahus, som sa de skulle ta meg i mot med en gang.

Vi snudde bilen med en gang og kjørte rett til Ahus. Bare sekunder før vi kjørte inn på parkeringsplassen helt uten forvarsel kastet jeg opp over hele meg. Jeg kastet opp enormt masse. Christian reagerte raskt og så at jeg skulle knyte genseren hans rundt livet og gå inn, mens han dro til huset til foreldrene hans (som ikke er langt unna ahus) for å hente nye, rene klær. Jeg følte jeg var helt handlingslammet, men kom meg inn på kvinneklinikken. Der tok de meg i mot og undersøkelsene begynte. De trodde først at det var en tidlig fødsel eller at det kunne være noe med barnet. Men etter noen timer fikk vi avkreftet begge deler.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De syns fortsatt det var ekkelt med de sterke smertene jeg hadde og at jeg hadde litt stigende infeksjonsverdier i blodet, og tenkte at jeg sannsynligvis hadde kastet opp av smertene. Klokken gikk og sånn i 17-18 tiden tok de ultralyd av mine organer. Alt var som det skulle, annet enn at de fant veske i blindtarmen min. De hadde derfor lyst til å operere meg for blindtarmbetennelse. Man kan aldri være helt sikker på at det er blindtarmbetennelse, men de var veldig sikre i mitt tilfelle. Kirurgen sa til meg at hvis jeg ikke hadde vært gravid og så langt på vei hadde de operert meg for flere timer siden. De hadde operert gravide før, men man skal være ekstra forsiktig når det er en som er så langt på vei.

Det jeg reagerte med når de begynte å snakke om operasjon var å begynne å gråte. Det var mange tanker som gikk gjennom hodet mitt da. Måtte de ta ut babyen nå, nå som de skulle operere meg? Keisersnitt? Er jeg egentlig klar for å ta henne i mot? Var det en risiko for meg og babyen?

Kirurgen avkreftet mye av dette, når han sa det er en kikkhullsoperasjon og jeg ble litt lettet. Men likevel hadde jeg lite lyst til å operere. Jeg syns tanken var veldig ekkel og jeg gav uttrykk for at jeg hadde lite lyst. De sa at de ville avvente til de hadde fått tatt nye blodprøver, men at jeg uansett skulle bli til dagen etter under observasjon. Blodprøvene viste enda en økning, men de bestemte seg for å vente til morgenen å se om jeg hadde blitt bedre. Jeg hadde jo ikke lyst til å operere, men visste at hvis blindtarmen sprakk ville babyen død, og det ville være en risiko for meg. Så det var ikke en hyggelig natt på sykehuset.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg ble vekket i 0600 tiden med at de skulle ta nye blodprøver av meg før jeg fikk sove igjen til vi hadde fått svar. Neste gang jeg ble vekket var det leger som kom. De spurte mye om hvordan jeg følte meg. Og jeg fortalte som det var at smertene hadde avtatt veldig. De hadde gått fra øverst i magen til nederst i magen, og det føltes ut som nederste del av magen "skranglet". Men at smertene ikke var på langt nær slik som de hadde vært dagen før. De fortalte meg at det sannsynligvis var en blindtarmbetennelse som var forbigående. Jeg fikk dra hjem med åpen retur, og jeg skulle ha en liten terskel for å komme tilbake. 

Jeg hadde smerte i noen dager etterpå, men smertene ble bare bedre og bedre. Tilslutt ble de helt borte, og jeg var sjeleglad. Frykten for operasjon var der jo hele veien mens smertene var der, så det var ekstremt deilig. Jeg tror denne opplevelsen satt ting i litt perspektiv, og at jeg kanskje setter litt mer pris på at babyen er frisk ♥

Røros

Hallo ♥ bare titter innom en liten tur. 

Nå har jeg akkurat satt meg ned etter en dag i Røros. Røros er en by ikke så langt fra hytta, som vi drar til hvert år minst en gang mens vi er her. Det er en by med mye historie, så selvom vi har sett det mange ganger før tar vi alltid turen innom kirken og smelthytta. De drev gruvedrift der før, så er alltid litt spennende å se de store "fjellene" med avfall fra at de har smeltet kobber. 

Enn så lenge har det bare vært mamma, pappa, Mio og meg på hytta, men nå venter vi på at broren min og hans familie skal komme. 

Ha en fin kveld videre <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Elsker foresten denne genseren som jeg fant på hytten til Bestemor! Bestemor døde for noen år siden, så pappa sa jeg bare kunne arve genseren. Føler den passet "nåtiden" veldig, så den skal jeg ta med meg hjem. 

Hytta, fjell og familie

(Dette innlegget skulle egentlig publiseres i går, men er veldig dårlig nett)

Håper alle har hatt en fin helg! Det har i alle fall jeg♥

På lørdagen ble jeg med mamma og pappa til hytta. Det blir en veldig kort tur, siden jeg har så masse som skal gjøres resten av uken. Men selvom det blir en kort tur, var det veldig deilig å få kommet opp hit. Følelsen av å komme til en hytte man har kjent hele livet kan nesten ikke beskrives. Å se de gamle spillene mine, de gamle koppene og ikke minst naturen er helt fantastisk. Jeg er en jente som knytter meg veldig til steder jeg har noe med å gjøre, så dere kan tenke dere følelsen av å komme til en hytte man har vært hele livet. Vi er her ikke så mye som det vi var før, fordi det er så veldig langt unna. Derfor setter man kanskje ekstra stor pris på de gangene man faktisk er her. 

Søndagen ble ble brukt til å gå på tur i fjellet. Vi har faste stoppe-steder på veien, og faste plasser å være ved de tjernene vi kommer til. Jeg kan alle veiene til de forskjellige tjernene som det skulle vært baklommen min med tanke på hvor mye jeg har gått i disse fjellene, noe som var litt gøy å kjenne på. Langtjernet dro vi til på søndagen, og der kokte vi kaffe på bål og fikk fisket. Hverken mamma, pappa eller jeg fikk fisk, men sånn er det noen ganger. Mio storkoste seg når han fikk gå fri hele turen, men var veldig sliten både da vi kom frem til tjernet og da vi kom tilbake til hytta. Jeg fikk også litt ro i sjelen da han fikk gått så langt, siden det ikke blir så lange turer om dagen pågrunn av at jeg ikke er helt frisk. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Syns det er så rart å se bilder av meg selv fortiden! Hvem skulle trodd jeg kunne få en så stor mage. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er et av de faste stoppe-stedene. Det er en kilde med iskaldt og friskt vann i. Tror aldri jeg har smakt så godt vann! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En sliten liten etter langtur ♥

Jeg skulle bare visst

Hvor dyrt det er å få barn.. Jeg har egentlig aldri tenkt så mye over at jeg en gang skulle bli mamma, og har egentlig levd litt "her og nå". Men da venninnen min Heidi ble gravid med Olivia, visste jeg akkurat hva jeg ville hun skulle ha. Mye fordi jeg hadde fulgt med på blogger, instagram osv. Jeg engasjerte meg veldig i barnerommet til Olivia, men også tingene rundt som Heidi skulle kjøpe. Og nå som jeg ble gravid var det enkelte ting jeg visste jeg ville ha. Barnevognen var en av de. Emmaljunga mondial duo combi white leatherette er barnevognen jeg først syns var enormt fin, men etter å ha sett Heidi bruke den i nå 3 år vet jeg også hvor praktisk den er. Det er nemlig ikke bare en vogn man kan bruke i baby-tiden, det er en sports-vogn også, som gjør at vi kan bruke den i mange år. Selvfølgelig vil ikke Mini være like avhengig av den når hun blir feks 3 år, men det vil være godt å ha når de små beina blir slitene. Vognen er dessverre ikke billig, men jeg tenker som så at dette er et redskap man skal bruke HVER DAG, og da er det viktig at man er fornøyd og at man har noe man føler er nyttig. Vi har i alle fall endelig fått vognen i hus, og jeg merker jeg syns det er deilig at ting faller på plass litt for litt. Det er ikke lite som skal kjøpes inn til et nytt menneske, og ALT koster penger. Alt fra neglsaks til barnevogn. Ikke bare koster det penger, men alt skal kjøpes inn før den lille kommer. Man skal være klar da den blir født, eller hvertfall så vil jeg det. Når babyen kommer er det så mye annet jeg må tenke på, at jeg vet ikke om jeg klarer å dra å kjøpe inn forskjellig. Jeg ble så stresset tilslutt at jeg måtte lage meg en sjekkliste av hva vi skulle kjøpe inn (sjekklisten er tatt fra apan "preglife"). 

Sjekklisten jeg har lagd meg ser ut som følgende (jeg har markert tingene vi har ordnet med √):

Til Bebbis:

- Barnevogn (Emmaljunga Mondial Duo Combi) √

       ♥ Vognpose (Mammaen til Christian lager til oss) √

       ♥ Regntrekk √

       ♥ Tinkafu

       ♥ Stelleveske √

- Babysete/Bilsete

- Stellebord √

       ♥ Salve mot sår hud

       ♥ Bleier

       ♥ Kluter/våtservietter

       ♥ Badeolje

       ♥ Oljer

       ♥ Termometer

       ♥ Neglsaks/fil

       ♥ Badehånkle

       ♥ Bomullspinner

- Sprinkelseng til rommet √

       ♥ Madrass √

       ♥ Overmadrass √

       ♥ Sengetøy (Dynetrekk, putetrekk, laken, tisselaken) √

       ♥ Pledd

       ♥ Dyne √

       ♥ Pute √

- Vugge?

- Babyklær (Har kjøpt mye, men har enda ikke alt)

       ♥ Lue

       ♥ Pysjamas

       ♥ Bukser

       ♥ Sokker

       ♥ Genser

       ♥ Ytterklær

       ♥ Body

- Renser til flaskene

- Matstol

- Vippestol √

- Babygym

- Bæresjal

- Baby call

Til meg:

- Amme BHer √

-  Bind

- Ibuprofen

- Paracetanol √

- Salve mot ømme bryster

- Pumpe √

-  Amme innlegg √

 

Under finner dere noen av de siste tingene vi har kjøpt til Mini: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Verdens fineste barnevogn i mine øyne ♥


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg valgte Classic Chrome understell fordi hjulene er ordentlig dekk og ikke plast som noen er. Det er ikke de største hjulene, og det har jeg valgt fordi jeg skal kjøre en Audi A3 som ikke har verdens største bagasjerom. Det er klart ikke bare derfor, men for at vognen skal være praktisk for meg i hverdagen er det viktig at det går opp på den måten også. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Delen til sports-vognen som vi skal bruke om noen år!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Her er stellevesken vi kjøpte som hører til vognen. Jeg mangler bare noe som heter Tinkafu for å få festet den til vognen.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vippestol fra Baby Bjørn.



Syns det var fint å ha en leke som hørte til vippestolen, da Mini sikkert skal være mye i den stolen mens jeg feks lager mat. Da har hun noe å leke med i mens. 





Dette babynestet er bestillt og er på vei hjem til oss! Det er super søtt og det er faktisk på salg nå. Du finner det her. 
 

3D ultralyd

Fredag for en uke siden var vi på Ultralydklinikken ved CC vest og fikk endelig tatt 3D bilder av mini. Det var en veldig spesiell opplevelse og se henne så tydelig. Tidligere har det kun vært "vanlig ultralyd", så det er jo begrenset hva man kan se. Men med 3D ultralyden fikk vi se mye mer av henne. Jeg syns hun lignet ekstremt mye på Christian på det første bildet, og det var veldig koselig å se ♥ Vi fikk også med en minnepenn hvor det er en film av henne, der man ser henne bevege seg. Det er fint å ha både nå og i fremtiden. Jeg føler jeg allerede begynner å få et slags forhold til henne. Vi har jo begynt (klarer ikke bestemme oss helt eller bli enige) å tenke på navn og når jeg nå fikk se hender, føtter og ansikt så tydelig ble hun så mye mer virkelig. Anbefaler virkelig alle gravide om å se babyen sin gjennom 3D ultralyd, det var en veldig spesiell og fin opplevelse!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 


Mini Christian ♥





Tenk at inni magen min ligger det ett menneske som er halvparten meg og halvparten Christian. Mennesket man ser på ultralyd bildene. Jeg syns det er veldig rart å tenke på, og vet ikke helt om jeg skjønner det. Nå og på bildet over er jeg i uke 30 og det begynner virkelig å nærme seg. Veldig skummelt og jeg både gruer meg og gleder meg. Jeg gruer meg litt til å få ansvar for et lite menneske fordi jeg fortsatt ikke vet noen ting om hva man skal gjøre, jeg gruer meg til forandringen som skjer i livet og jeg gruer meg veldig til fødselen.. Men på en annen måte gleder jeg meg til å bli ferdig med graviditeten, fordi det har vært så vanskelig. Jeg blir mer og mer spent på å møte mini og det er ikke til å legge skjul på at jeg gleder meg til å få tilbake kroppen min. Det er så mange følelser og tanker at jeg vet nesten ikke selv hva jeg gleder meg til og hva jeg gruer meg til. Men en ting vet jeg, og det er at jeg gleder meg over at Christian, mini, Mio og jeg skal bli en liten familie sånn helt på ordentlig ♥

Ingen fler innlegg kan lastes inn, Se arkiv

Last inn flere innlegg